| Notes |
- Han var riksråd, merkedsmann og fehirde. En av de store menn i Valdres. (fehirde er skattemester)Personalhistorikeren Hertzholm som levde omkr 1750, skrev om Pål Erikseon: "Herr Povel Erikson som var en av de Kroger (se broren Ketil Krok), var en mektig ridder i Norge, hvis forfedre var kommet av greveslekt i England, og var av Kongelog blod også her i Norge"
Johannes T Nefstad skriver i sin bok: "Han var født omkring 1250, eller kanskje litt etter. Han ble gift omkring 1275 med Sigrid Haareksdatter. Ætten var stor. Den hadde makt og anseelse, og den satt sjelden godt i det. Det gjaldt først og fremst Paal Eriksen, som både var i høy posisjon hos kongen, Håkon den V., og satt inne med en anseelig mengde jordeiendommer over hele Østlandet, foruten Sogn, Gudbrandsdalen og Valdres." (Stedet han valgte å bo på, var Valdres, HBs anmerkning) "Ifølge "Biskop Øysteins jordebok" skjenket riksråd Paal Eriksen, hans hustru Sigrid Håreksdtr., sønnen Sira - Erik og datteren Unna, følgende eiendommer til kirken: Ranheim i Slidre, Kurfsrud, Helleinn i Reinli, Sondeim i Læærn i Gerdinar sokn, Slemmestad i Røken, Steinde i Ulnes, Endrerud i Fet, Skafthelle i Aurdal, Fossheim i Slidre, Store-Kvåle i Slidre, Fjulkin i Romerike. Familien har unektelig vært bra utstyrt med jordegods. Gåår man ut fra at man, tross all interesse for kirken, allikevel bare har gitt en mindre del av sin jord, får man et sterkt inntrykk av de verdier riksråd Pål Erikson har sittet inne med i "tidens mynt" - jordeiendommer. I 1309 undertegner han det første offentlige dokument. Kort tid etter finner vi ham som Håkon V.s betrodde mann. I 1312 får Pål Erikson en fjerdel av alle bøte-inntekter i hele Elvsyssel (Bohuslen). I 1318 blir han kongens merkesmann, og han sees å opptre som dommer i forskjellige tvistemål. Det er nevnt at Erik Smid var Pål Eriksens far. Hva het i såfall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker, så er Det Pål Erikson, sysselmann, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Slidre, Wilhjalm Erikson på Høyne samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann i 1342. I en lang årrekke var Pål Eriksen riksråd og en av landets ledende menn. sannsynligvis har han vært høvedsmann på Akershus. Han hadde en egen gård i Oslo, det man nå kaller ministerbolig, men bodd der har han vel neppe. Pål Erikson hadde navnet Skior. Hans våpenskjold hentyder til dette navn. Skjoldet var trekantet og omgitt av bladornamater. I midten en seksbladet rose innrammet av tre vinger. Påle Eriksons datter Gjartrud var gift med Gunnar Erlendson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen. I biskop Eysteins jordebok nevnes en Lodin Sira Eriks frende. Et annet sted i samme bok skjenker "Lodin og Sigrid" en del av gården Solberg i Askim til kirken. Disse to anførsler tilsammen skulle gi fullgyldig bevis for at det er Lodin Narfesøn det dreier seg om. Det understreker riktigheten i den formodning at Lodins mor var datter av Pål Erikson og således Sira Eriks søstersønn.
I 1338 fikk Pål Eriksson en gave av kongen som besto av 1 1/2 hud i Kvåle i Vestre Slidre, for tjenester han hadde gjort kongen. Sigrid Håreksdatter, kona hans, gav det etter at han var død til Oslo bispestol. Opprinnelig skulle avgifta av denne bispeparten gå til Mariaalteret i St Halvardskirken i Maridalen utenfor Oslo. Det ble betalt avgift til denne kirken helt ut på 1800-tallet.
|