Notes |
- Knut Hovi skriver i VHT 26, årgang 1848 at Ingebgjørg er 7, ættledd fra Eivind Hamre, nevnt i 1550.
Knut Hermundstad i VTH 1948 "Korleis Reie miste Stor-Røe" Nils Hovi som var skriftstyrer har redigert historien, slik at det som er likt med Torleiv Windingstads fortelling (se merknaden under Torgeir) er tatt bort. "Til ikr. 1759 skal etter sagnet Stor-Røe (Stor-Rudi), ha vore leiglendingsbruk under Reie. Um dette fortalde Anders Grefsrud soleies: Reiis-husmannen på Store-Røe i Røslend skulde svare til Torger Reie fersk aure eller rakfisk i husleige til kvar jol. (Lars Reie sa det var ei kvart eller ei halv tunne fisk.) Men når han kom med den fisken, vart han alltid beden inn i kleven på Reie og traktert med det beste huset hadde. når Røs-mannen skulde fara heimatt, takka alltid Reiin han for fisken han hadde fått. Dette høyrde tenarane på. Røs-manne sa ikkje noko um kvifor han kom med fisk til Reie. Då han såleis hadde svare denne husleiga i 19 år, slutta han. Reiismannen totte det var underleg. Husmannen hans hadde då vore so årviss til å svare husleiga til jol. Då det lei ei stund inn i ny året, sende Reiin bod og bad husmannen i Røe koma med fisken. men då svara Røs-mannen, at han ikkje var skuldig Reie nokon fisk. So vart det sak. I retten gav Røs-mannen upp at han hadde brukt Røe i over 20 år og soleis hevdabrukt eigendommen. Han hadde og nok av vitne på at det på Reie ikkje var sagt noko um kvifor han hadde kome med fisk. Um sumrane hadde Røs-mannen sytt for at han hadde hatt uskylde tenarar og gjætarar, som kunde fortelja kvar dei faste merkeslinene gjekk mellom Røe og Reie. Han hadde o ofte sagt til dei når han råka til vera med dei i skogen: "Her går teigen min", eller: "Her går merkje myljo Røe o Reie". Alle desse gjætarane og tenarane på Røe vart no førde som vitne for Røs-mannen. Tinget var på den tidi på Høve i Vestre Slidre, Nils Wisløff var sorenskriver, og han dømde saki soleis at reie tapte. (Det som gjekk føre seg på dette livlege tinget - om Reiin som song, ordkastet med Wisløff og Torger Reien, hvor Torger kalla Wisløf for "Smør-Nils" - er fortalt omlag som Torleiv Windingstad har skreve det upp, so det tek me ikkje uppat her.) (se fortellingen under Torgeir). Um det som sidan hende, fortalde Ola K Rudibråten dette: Reiin gav ikkje upp Røe um han hadde tapt saki. Husmannen i Store-Røe heitte Nils Finkjelson (Etter Tore Ey var han fødd i 1722.) Han vart so utarma av søksmålet at han laut gjeva fleire pantar i garden sin, so han skulde få greitt seg for dei som gjekk mest på. Han Torger Reie nytta no høvet til å kjøpe upp fleire av desse pantane. Til slutt tvinga han Nils Finkjelson til å fante gå tå Store-Røe. Då styresmakti kom og skulde ta utlegg i alt dei på Røe åtte, fekk kjerringi hans Nils Gro Eivindsdtr, melding litt i førvegen um at dei kom. Då fekk dei det ansamt på Røe. Ho tok då farten alt ho fann, m.a. ei so fin vev ho hadde vove, og som ho heldt so gjæv, og kasta alt ut over eit berg for Røe og ned i ei ur. Noko av tyet i denne veven vart sidan nytta til altarduk i Øye kyrkje i Øyebygdi i Røn. Segni seier og at ho Gro den same gongen hadde teki alt sylvtyet deira og kasta ut over same berget, Noko kjøt gøymde ho burt i ei røys like ved Røe. Denne røysi kalla dei Kjøtrøyse den dag i dag. Ho Gro og han Nils ville at styresmaktene skulde få tak i minst mogeleg av det dei åtte. Nils Finkjelson døyde i 1766, ni år etter laut ho Gro og dei to ungane hennar, Eivind og Sigrid flytta upp i Bjødnplassen. Sida kalla dei denne plassen Groplassen. Eivind døyde ugift i 1807. han skulle ha vore eit utfrå gomenne og ein meisterspelemann. Ho Sigrid vart gift med Knut Johannesson Vølle (1753- )Ha var då enkjemann og hadde to ungar. Folk kalla han "Jødnkjaften". Ætti etter henne Sigrid lever endå i Heggjebygdi i Volbu og ymse andre stader".
|