Notes |
- Han fikk skjøte av halvsøkene sine Håkon og Guro på deres rett til gården den 24.2.1712. Han overtok formelt driften etter faren før 1711. den 17.3.1738 fikk han brukspantebrev fra svogeren Andris Ø Helle for 42 rd, på åkeren i Skøre (2 da), og enga Kvednhusteige tett attmed.
Faren til Johannes var KNUT BENDIKSON HÅLIEN, han overtok gården omkring 1700. Knut hadde vært soldat og var gift med Barbro Johannesdatter Fauske fra Fauske 81/1 i VS. Frøholm skriver at han bare kjenner navnet på en sønn, nemlig Johannes, men han må ha hatt en søster som ble gift med Andris E Helle. Knuts far var BENDIKT KNUTSEN (1604- ) Han var gårbruker på Hålien fra før 1645. Han var gift med Beri (Bergitte) Jonsdatter Helle. De hadde barna: Knut Bendiksen (se over). Guri gift med Andris Beito, Gunhild gift med Øystein Nilssen Helle, gårbruker på Øvre Helle 106/1. og Marit gift med Haldor Beito. Bendikt Knutsen var gift 2. gang med Berit eller Anne Håkonsdatter, og deres barn var: Håkon som i følge Tore Ey kom til Bleikvollen i VS og Guro.
Lagrettemannen Torgeir Holien bodde på Hålien 109 i 1591. Han er antakelig oldefar, eller bestefar til Bendik Knutsen.
Hålien ligger lengst "sør" i Høre sogn og Vang kommune. Husene ligger omkring 625 meter over havet. Gården ligger mellom "Storåne og Rødalen", mellom Øydegarden 22/ i VS og Skjefte 108/ i Vang. Den grenser også til Helle 106/ i vest.
Navnet Hålien kommer antakelig av en høy li, og har vært skrevet på forskjellige måter: Holli i 1604, Hollij i 1624, Hollien i 1616 og 1713, Holjen i 1645, Hoeljen i 1664, Hoelien i 1677, 1773 og 1783, Hollind i 1711, og Holien i 1761, fra 1801 var det vanlig med Haalien, til å-en kom og etter det er det mest vanlig med Hålien.
Gården er først nevnt i skriftlige kilder før 1603. Det er funnet omtrent like mange fornfunn på denne gården som på nabogårdene. Gården var antakelig udelt til 1640 årene, da ble den delt i to like bruk, Sygarden I (109/1-2) og Nordigarden II (109/5-6). Gården er antakelig fra litt før vikingtida og har ligget øde fra svartedauden til omkring 1500.
Hålien har hatt fiskerett i Øyangen, Vinsteren og Bygdin og Sygarden har også fiskerett i Slidrefjordosen.
Håligårdene har hatt flere husmannsplasser enn noen annen gård øst (sør) for Kvien. I 1801 var det fem husmannsplasser til de to hovedbrukene.
Det var mange rettssaker mellom brukerne på de to hovedgårdene og mellom Hålie og nabogårdene gjennom tidene. Både om stølsforhold, havning og slåtte teiger, skogsteiger, om kvernbruk og fiskeretter.
Fra gammelt var Hålien apostelgods, benefisert Apostelkirken i Bergen, ett av de 14 kongelige kapellene i høymiddelalderen. kirken var ferdig bygd i 1302 og ble revet av høvedsmann Esge Bilde like før reformasjonen. Den måtte rives fordi Bergenhus festning skulle utvides. Da godset ble solgt i 1660 årene var det prosten i Aurdal Peder Pedersen Colding som kjøpte det, Rett før 1677 solgte han det til Knut Bendiks (o1625- ) som ble den første odelsbonden i Hålien etter middelalderen. Etter det har eierne vært selveiere på Hålien til i dag.
|