1. | Berit Andrisdtr HAMRE was born in 1810 in Hamre 59/2 Nerre Sygarde; died in 1847. Other Events and Attributes:
Notes: Berit og Trond hadde datteren Ingeleiv Wangensteen Tune gift med enkemann Ola H Leine grb Bøe 43/3 (Bygnadn). De hadde ikke barn. De hadde også Anders T Wangensteen Thune (1843- ) lærer i Grue i Solør. OBW (Wangensteen-Slægten) skriver om Ande rs Thune: "Allerede som Barn følte han Dragelse til at blive Folkeskolelærer og som ganske ung gik han ind på Asker Seminar - i den Tid da så mange måtte tilbage - og blev dimiteret Family/Spouse: Trond Nilsen WANGENSTEEN. Trond (son of Nils Larsen WANGENSTEEN and Ingeleiv Endresdtr GÅSEDELEN) was born in 1803 in Stele 21/1 Nerre; died in 1875. [Group Sheet] [Family Chart]
|
2. | Ingeleiv Trondsdtr TUNE ![]() Other Events and Attributes:
Notes: De eide også Kvåle 38/4. Ingeleivs halpart testamenterte hun til nevøen Helge Thune (lagtingspresidenten) Family/Spouse: Ola Helgesen LEINE. Ola (son of Helge Helgesen LEINE and Gjartrud Bøyesdtr WANGENSTEEN) was born on 21 Apr 1827 in Leine 56/1 Sørre; died in 1895 in Bygnaden 43/3, Noreng Av Sørre Bøe. [Group Sheet] [Family Chart] |
3. | Nils Trondsen TUNE ![]() Notes: Han var poståpner, ordfører fra 1862, Stortingsmann 1871 Han overtok ordførervervet fra Nils Wangensteen i 1861 og hadde det helt fram til 1877. Altså i 16 år. Ingen andre hadde sittet så lenge som ham i Vang. Nils married Marit Helgesdtr KVÅLE in 1854. Marit (daughter of Helge Torsteinsen KVÅLE and Sigrid Torleivsdtr ELLINGBØ) was born in 1835 in Skjelhaugen 38/9; died in 1924 in Tune 36/2 Nørre, Nordigarden; was buried in Vang Kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]
Family/Spouse: Velgjerd Trondsdtr ELLINGBØ. Velgjerd (daughter of Trond Ivarsen UVDAL and Kjersti Helgesdtr KJERSTEIN) was born in 1834 in Uvdal 2/2 Sygardé; and died. [Group Sheet] [Family Chart]
|
4. | Ingebjørg T TUNE ![]() Notes: Occupation: |
5. | Andris Trondsen TUNE ![]() Other Events and Attributes:
Notes: OWB (Wangensteenætten) "Allered som barn følte han seg draget til å bli folkeskolelærer, og som ganske ung gikk han inn på Asker seminar, og ble dimitert derfra efter 1 1/2 Års Ophold 1861 og 62. Sin Skolevirksomhed begyndte han i Grue i Solør, og fortsatte dersteds til han efter 40 Års Tjeneste søgte Entledigelse. Straks efter Ansettelsen havde han en tid Permission for at ud- vide sine Kundskaber i Norsk, Tysk og Engelsk. Sine Lærere Døderlein,Stenersen , Jacob Aars og Dr Horn m.fl. omtaler han med Agtelse og Kjærlighed. Han havde mange Interesser og praktiske Færdigheder.I sine yngre År benyttede han oftere Sommerferien til at reise som Ledsager med amerikanere og engelske Pengemænd. Sin inkjøbde Eiendomsgård drev han op i Kultur og sine Arbeidsplaner lagde han således at han fik Arbeidet udført i ret Tid og på billigste Måde. Han inne- havde flere kommunale Hverv. Ved sin Fratræden i Grue blev han ved Hr. Omsted overrakt et værdifuldt Gulduhr med Tak for sit Virke dersteds. Da hans økono- miske Stilling var god søgte han ikke om Pension." Han var ikke gift og testamenterte en stor sum penger til Vang kommune. Han levde sine pensjonisdager hos sin slektning på Østre Toten; Berit Opsahl. Han var så rik, så han ba ikke om pensjon da han gikk av som lærer. |
6. | Trond Nilsson TUNE ![]() Other Events and Attributes:
Notes: Han solgte Tune i 1887 og flyttet Til Berge, men solgte to år etter, reiste til USA, men kom hjem da han ble enkemann. Bodde siden sammen med broren Helge og søsteren Marit til et hus et ved hotellet (revet). Ifølge J Nefstad kom han hjem so m en rik mann. Da han solgte Tune 36/1 midtre kjøpte han Berge 22/4 i 1896 og var der til 1898, da han dro til USA, men han holdt igjen Sandnes 22/5 og flyttet først dit da han kom tilbake fra Amerika. Han testamenterte denne delen til Marit. Family/Spouse: Berit J Wangensteen KVAM. Berit (daughter of Jon Larsen WANGENSTEEN and Ingrid Jørensdtr RINGESTAD) was born in 1865 in Kvam 53/; died in 1894 in Tune 36/1 Midtre. [Group Sheet] [Family Chart] |
7. | Helge Nilsen TUNE ![]() Other Events and Attributes:
Notes: Helge var cand jur, lensmann, stortingsmann i flere perioder. Var lagtingspresident 1927-30. Var med i mye styre og stell i Vang. Det var han som sikret fjell rettene for Vangsgjeldingene. Han arvet gården av sin tante Ingelev, fikk hjemmel i 1937 , og solgte til Klettegutten i 1949. |
8. | Ingeborg Nilsdtr TUNE ![]() Family/Spouse: Asle A BERGSGÅRD. Asle was born on 17 Jun 1850 in Ål I Hallingdal; died in 1930 in Oslo. [Group Sheet] [Family Chart]
|
9. | Marit Nilsdtr TUNE ![]() Other Events and Attributes:
Notes: Hun hadde hytte på Øyno, hvor jeg besøkte henne en gang sammen med Terje Bøe Haugen og Margrethe Leine, Thune. Marit var da godt over 70 år, men sprek og en god forteller. Hun tok oss med på fisketur i Smådøla, hvor hun hadde satt ut garn, og fort alte levende både om slekt, politiske stridsspørsmål i Vang i "gamle dager" (f.eks. om Kvitura vegen og byggingen av stølsveier) og hun fortalte om gamle sagn om, "Hulabakken", "Langbein Rise", om Grinatjernet og haugafolk og mye mye mer. Hun husk et også godt Søynin og fortalte mye om ham. |
10. | Nils Nilsen TUNE ![]() Other Events and Attributes:
Notes: Han var jurist, politifullmektig i Trondheim, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal før han ble fylkesmann I folketellingen i 1900 er han oppført som juridisk student med egne midler i Christiania. Nils married Gerd ALNÆS in 1920. Gerd was born in Trondheim. [Group Sheet] [Family Chart]
|
11. | Kirsti Nilsdtr ELLINGBØ ![]() Other Events and Attributes:
Notes: Hun fikk datteren Anne i 1857 med en som het Ola. |
12. | Arne BERGSGÅRD ![]() Notes: Professor dr. Arne Bergsgård og Valdres. Av Knut Hermundstad. 1. ÆTT OG ARV Professor dr. Arne Bergsgård rekna seg for valdris, endå namnet hans er frå Hallingdal. Til Valdres var han knytt med uløyselege hand. Her hadde han levt har barneåri sine. Frå Vang i Valdres var heile morsætti hans. Til Valdres søkte han attende mest kvart år i dei knappe fristundene han unte seg. Han likte å sjå det fagre Vang lauga i høgsumar-sol med Vangsmjøsi stavstill i dalbotnen. Han hadde heller ikkje noko imot å sjå Vang når nordavinden tuta, og Vangsmjøsi låg og huska i eit einaste kvitbårut rok. Han likte å sjå den fagre naturen i Vang. Rundt kring bygdi skjer hengjande dalar seg inn i fjellmugen mellom flogbratte fjell og byd naturelskaren og den forvitne velkomen. Mot nord gar Sanddalen mellom Skutshødn (Torshødn) og det ruvande Vennisfjell. I nord skjer Skakada len seg inn mellom fjellkulten Grindadn og den hoggbratte fjellveggen Skjøld. Gjennom Skakadalen gjekk den gamle ferdavegen til Vestlandet. Her gjennom kom sterke vestlandske innslag, som har sett varige merke både på folket og kulturlivet i Vang . Mot sør, mellom den yndige Hugakollen og dei ville Grindadn, opnar seg tre fagre fjelldalar, fyrst Syndindalstroket, så Helestrondi med Helin og til slutt Smådaladn. Fagre bjørkelier under fjell og stølar i dalbotnen er det alle stader. Arne Bergsgård var umåteleg glad i denne Vangsnaturen. Her fekk han dei store utsyn. Her fekk han ans for det einfelde og storslegne. Her fann han den store stilla som kan gjeva klarsyn, konsentrasjon og granskartrong. Det var difor ikkje underleg om Bergsgård i fristundene fyrst og fremst sette kosen til fjells, opp dei lauvtunge bjørkeliene, over fjell og fly til den store stilla på stølen Øynadn, der morbror hans, lagtingspresident Helge Thune, var herre og hovding. He r var det ikkje langt støl imellom. Her kunne han studere gamalt, primitivt fjell og sermerkt stølsliv. Her vart stilla berre broten av surlande bekk og fossande å eller og bjølle klang, kuraut og ljomande budeielokk kveld og morgon. Her var de t høve til å få roa og herda trøytte nervar og kveikje hugen til nytt arbeid. Her kunne ein - om ein ville - laste av seg vande spørsmål. Fjellet og stølen var vorte ein lut av Bergsgård sjølv. Difor måtte han på Øynadn ein slett til kvar sumar ha n var i Vang, så sant det var høve til det. Men heime i bygdi var det og gildt. Kjenningar fann ein i kvar ein krok. Her var det gamalt, gildt bondeliv, ofte med ein viss adel over. Vangsokni ligg i ein fin halvsirkel på vestsida av Vangsmjøsi. Her er det gard i gard, ofte fint oppbygde. Av og til er det eldgamle tun og gamal busetnad. Midt i bygdi ligg Vange, prestegarden, med den nye kyrkja og minne om den gamle, sermerkte stavkyrkja som i 1841 vart seld, og no står i Bruckenberg i Riesengebirge i Polen. Her ved Vange står og Va ngssteinen, ein merkeleg rune- og biletstein frå ikr. år 995. Det var heller ikkje lange biten over Leirols-sundet til garden Leirhol, der riksråd Sigvat av Leirholar var hovding ikr. 1300. Den gamle stova han skulle ha butt i, står enda. I Vangss okni budde og Andris Eivindsson Vang, som song folketonar for Lindemann i 1848, og seinare var han den fyrste som skreiv opp folkeminne på eit norsk målføre, på Vangsmålet. - Inne i husi er det jamt ven, gamal husbunad og bondekunst og finsleg se d og sømd. - Folket her talar endå eit reint, fagert og klangfullt bygdemål, morsmålet til Bergsgård. Her i Vang hadde Bergsgård tidleg lært å kjenne denne sermerkte gamle bondekulturen i mål og minne, i sed og skikk, i husbygging og husbunad , i segn og soge. Det var såleis mangt som kunne setja kveik og sving i ein vaken mann til å ta med sogegransking. Det var difor ei høgtid for han å gå over dei gamle tun, tala med gamle, gode vangsgjeldingar og leva opp att ekte, norsk liv som aldri må døy, om me som folk ska l kunne gjera eit verdfullt innslag i verdskulturen. Denne gamle bondekulturen var grunnfest hjå Bergsgård gjennom rett og arv både frå far og mor. Far til den lærde doktoren, Asle Bergsgård, var frå Hallingdal. Han var fødd 17. juni 1850 på Bergsgård i Ål. Ætti var komen frå Arnegård i same bygdi. Far at Bergsgård var ein yngre son, sam laut flytta ut. Så kjøpte han Bergsgård. Det var ein god gard, men bergut og tungbrukt. Her vaks da Asle opp. "Tidleg fekk han freiste hardt slit og strev i småe kar. Det er sagt at i hardår laut huslyden gripe til borkebrød. Dette hardbalne oppalet fekk Bergsgård mykje gagn av sidan. Han var alle dagar sparsam og smånøgd og hadde frå barns bein av lært seg til a hanga i. - Asle var den yngste av fire sysken. Han var difor den som lengst laut hjelpe mor si. Om sumaren låg han såleis mykje på stølen og gjætte. Dei beste og fagraste barneminni sine hadde han frå stølen saman med mor si. I denne tidi var det - som i så mang ei fjellbygd - eit vilt liv mellom ungdomen i Ål. Pa dei ville dansefestane hende det at ljoset vart sløkt, og så gjekk karane på kvarandre med blanke knivar. Prestar sam ville halde styr på ovkarane, hadde de t ofte ikkje for godt i fjellbygdene. I Ål var Christian Fredrik Andreas Kjelstrup (1803-67) prest no. Han var ein godkar, star og spræk. Det var vel nett difor han hadde fatt dette vande kallet. Han skulle tukte ålingane om det trongst. Det skal går mange segner i Al etter denne djerve presten. Ein dag fekk tinge Asle Bergsgård bod om a koma til Kjelstrup. Han fekk ein sjokk med det same. Hadde han gjort noko gale han skulle bli refsa for? Men han trong ikkje ottast i så måte. Presten Kjelstrup hadde merka seg at unge Asle Bergsgård hadde gode evnor. Dertil var han tekkeleg i framferd. No ville han ha han til "skoleholder" eller "skule" som alingane sa, enda han berre var 16 ar. Han fekk no opplæring hjå presten nokr e vekor. Sa vart han "skule" for ålingane. I to år for no Asle Bergsgård frå gard til gard med skulekista si på ryggen, og nar han kom til gards, vart det høgtid, for da var "skulin" komen. Når skuletidi var slutt, la han ofte fritt ut om eit bibelord, og husens folk la ihop hendene og høy rde med andakt på den tinge predikanten. Enda så ung han var, fekk folk stor vyrdnad for omgangsskulelæraren sin. Bergsgård mintes denne tidi med glede. Mange trauste vener vann han seg mellom heimbygdingane sine. I fristundene sine laga han seg opplæringsmateriell. Pa Bergsgård skal det enda vera att ein salmodikon som Asle Bergsgård har låga da han var "skule" i Ål. Da Bergsgård var 18 år, totte han at han laut ha noko meir opplæring i læraryrket. Han hadde no valet mellom Asker seminarium og Balestrand lærarskule. Faren totte ikkje han hadde råd til å sende guten til Asker, og så har det til Balestrand. Den kjende skulemannen og teologen dr. Krogh-Tonning var styrar her da. Han hadde m. a. det ordet at han kan hende var største dogmatikkaren i landet. Grunnlærd som han var, skreiv han ein dogmatikk i fleire hand. Til slutt vart han diverre katolikk. Opplæringi på Balestrand lærarskule var visseleg noko einsidig, men Bergsgård totte likevel at skulen var framifrå. Han lærde både å tenkje og arbeide der. Men tross alt anka han likevel mykje på at han ikkje kom til Ask er. Asle Bergsgård gjekk ut frå skulen med beste eksamen. No hadde Bergsgård hatt hug til å lesa vidare til prest. Det galdt difor å koma til ein stad der han kunne få høve til å få noko meir opplæring. No fekk han spurt at på Bergenskanten hadde Wollert Konow S. B. og Niels Juel sett i gang ein folkehøgskule. Kunne han få ein post på den kanten, vona han å få hjelp til å studere vidare av dei karane. Han vart likevel vonbroten i det å få studiehjelp. Konow og Juel arbeidde for langt unna. Men på eigi hand las han tysk og engelsk i vo n om ein gong å kunne ta artium. Diverre fekk han ikkje høve til å koma på meir skule. Voni om å bli prest vart difor berre ein fager draum. Da han flytte frå Samnanger, der han hadde fatt fyrste posten sin, vart han lærar på Modum i to ar. Dette var dei gildaste åri han levde, brukte han å seia sjølv. Han likte så godt Modum-folki. Dei var så hyggelege og gjestfrie. Og skulearbeide t fall så lett mellom dei. I denne tidi vart amtskulen sett i gang i Noreg, og kring denne skulen stod det eit friskt åndsver. Så søkte han og fekk ein amtsskolepost i Austfold. Gildt totte han det var å bli lærar for vaksen ungdom. To rike voksterår var dette. Styrare n på denne skulen var Mourly Vold, han som seinare vart professor i filosofi. Bergsgård og Vold budde i hop desse åri. Samværet med denne lærde og gjæve skulemannen fekk Bergsgård mykje gagn av. Her på amtskulen arbeidde han hardt med å djupe ut kunnskapane sine og vinne seg nye. Til kvar dag budde han seg godt i alle fag. Jamt laut han ta natti til hjelp. Ofte så han til elevane sine at dei skulle hange i og arbeide stødt og traust. Dei skulle ikkje la nokon dag få gå frå seg utan å lære noko nytt. I 1878 vart Asle Bergsgård knytt til amtskulen i Valdres. Knut Berg var da styrar. Sidan vart det Bergsgård. Også her synte Bergsgård seg som eit arbeidsjarn. Det er sagt at han ikkje gjekk til ein time utan grundig førebuing. Kvar einaste ettermi ddag var det å sitja og arbeide med fagi, så han kunne greie arbeidet sitt så samvitsfullt som råd. Dette dreiv han elles på med til siste skuledagen sin. Alle vårar var han difor utsliten. Det er sagt at det visseleg var fåe amtskule lærarar som gjekk så heilt opp i skulearbeidet sitt som Bergsgård. Fyrst freista han å prente inn i elevane sine så mykje kunnskap som råd var, men han gløymde heller ikkje å oppseda dei til interess e for samfunnsgagnlege gjeremål. Arbeidet på amtskulen i Valdres var stridt. Skulen var ambulerande. Det å flytta frå stad til stad var strevsamt. Stovone som vart nytta til skulesalar, var uhelsuge og reint uskikka. Likevel gjekk amtskulen svært godt. Stundom var det over 100 elevar. Asle Bergsgård var etter tidi ein svært dugande skulestyrar og ein framsynt skulemann. I soga tok han i bruk Schjøtt Noregs soga på nynorsk straks ho kom ut i 1880-åri. Mange som gjekk amtskulen, vart gode "målmenn" fordi dei las denne gode sogebo ki på nynorsk.. - Sløyd førde Bergsgård tidleg inn i skulen sin, og han var sjølv ein dugande sløydar. Han hadde såleis studert sløydopplæring på to kurs i Sverige og på eitt i København Ofte heldt han foredrag om "Sløyd i Skolen". Dette foredrage t vart enda til prenta og spreitt i mengd til opplysning om sløydsaki. - Så var han svært interessert i at skulen skulle ha ei god boksamling. Ein gong fekk han tilbod frå kong Oscar den II om ei stor bokgåve. Bergsgård sette opp ei lang ynskelist e på bøker og sende han, og bøkene kom. Enda er det att på Valdres folkehøgskule ein rest av den store og allsidige boksamlingi amtskulen hadde. I 1898 kom dei styrande reint uventa på at amtskulen skulle slutte. Det vart sagt at han vart for dyr, og så la dei han ned. Det var nok elles andre grunnar dei hadde for denne snøgge nedleggingi. Bergsgård var ein myndig mann med sjølvstendige me iningar, som han så greitt frå om. Dette smakte ikkje sume av dei som sat med makti. Hadde Bergsgård vore meir av ein diplomat, hadde skulen truleg vore liv laga lenger. Dessutan hadde sume no så smått teke til å arbeide i all løynd for ein folkehøgskule. Asle Bergsgård syrgde mykje på at han laut slutte med skulearbeidet sitt i Valdres. Det som hadde bendt, totte han var ein fæl urett både mot han sjølv og skulen. Umåteleg sårt var det for han å gjeva opp eit arbeid som han var så glad i, og som han hadde så god givnad for. Men motgangen knekte han ikkje. Dertil hadde han for sterk vilje. Bergsgård hadde alltid likt seg godt millom valdrisane. Sterke band knytte han til Valdres. Dalen og rettene kjende han ut og inn. Valdrisane var alltid velkomne i heimen hans, og han fylgde alltid godt med i alt som vedkom Valdres. Da han slutta med amtskulen, var han fyrst eit år fattigforstandar i Haugesund. Sidan hadde han det same arbeidet i Fredrikstad til 1922. Dette siste arbeidet sitt røkta han og med avgjort dugleik. Og han var ein svært vyrd mann kvar han var. Men han stakk seg aldri fram. Alle dagar etter han slutta vera skulestyrar, kjende han seg einsam. Og alltid har han på ei duld sorg fordi han hadde fatt livsbanen sin broten. Da han hadde teke avskil Frå fattigforstandar-arbeidet, så han glad til borna sine: Heretter kan de få kalle meg amtsskulestyrar att!" - Dei siste åri sine budde han i Oslo. Dagleg var han i arbeid med lesing og studium, serleg på Riksarkivet. Ha n gav da og no ut ei bok med gamalt frå Hallingdal. Asle Bergsgård døydde 1930 vel 80 år gamal. I 1932 vart det avduka ein fager minnestein på gravi hans på Vestre Akers gravlund, reist av gamle vener Frå Valdres. Pastor O. S. Fodnes heldt da minnetalen og så m. a.: "Bergsgård har godtgjort det gamle ordet om at læraren er skolen, og det kommer seg ikke an på hva skolen heter, men på lærpersonligheten. Alltid hadde Bergsgård noe interessant å meddele. Han krydret sin undervisning med bevingede ord - og me d illustrasjoner som hans elever aldri glemmer. Han underviste i forskjelge fag, i regning, historie og geografi. Det er vanskelig å si hvilke fag han underviste best i. Han var den fødte lærer og gikk med står intensitet opp i alle skolens disipliner. Størst praktisk betydning har kanskje han s regneundervisning hatt. Det er de av hans elever som sier at det skyldes denne at de siden kunne arbeide seg fram til gode stillinger. Men hans historieundervisning var ikkje mindre interessant, og han lot det ikke være med å meddele noen kunnsk aper om gamle tider, men førte sine elever inn i forståelsen av tidens politiske liv, de forskjelge saker som dukket opp, og som satte sinnene i så sterk bevegelse under den spennende unionstiden. Eksamensfestene var rene folkefester, og til eksamen møtte mange av Bergsgårds elever med så nøyaktige kunnskaper i geografi og historie at det vakte den største forundring. Bergsgård var glad i sine elever og fulgte dem med levende interesse. Ha n gledet seg når det gikk dem godt, og var aldri redd for å si dem et godt ord, et overstrømmende godt ord. Han har vært med å gi selvtillit til så mange. Han var en god lærer i det at han satte pris på foreldrenes arbeid og gav alltid uttrykk for at erfaringen er den beste læraren, og mangen en far som hadde sendt sin sønn til amtsskolen, husket side n alltid Bergsgård med kjærlighet for hans forstandige og forståelsesfulle måte å ta de tinge pa. Bergsgård blev til sin siste dag en interessert og interessant mann. Han var fødd den 17. juni, samme datum som var folkekjære dikter Henrik Wergeland, som har gitt oss det ordet som blev ordet for Bergsgård: "Bokhyllen er den stige hvorved du bli r din overmanns like". Det er få som har evnet å realisere dette ordet i den utstrekning som amtsskolestyr Asle Bergsgård." - Family/Spouse: Unni Normann ENGH. Unni was born in 1886 in Volda; died in 1925. [Group Sheet] [Family Chart]
|
13. | Haldis BERGSGÅRD ![]() Notes: Occupation: |
14. | Margit Aslaug BERGSGÅRD ![]() Notes: Occupation: |
15. | Nils Jacob BERGSGÅRD ![]() Notes: Da Helge (lagtingspresidenten) Thune døde i 1950 |
16. | Helge TUNE ![]() |
17. | Gerd N TUNE ![]() |
18. | Unnleiv BERGSGÅRD ![]() |
This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.3, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Maintained by Your Name.