Other Events and Attributes:

• Residence: Strand 10/2-3

Notes:

Han var først på Kvame 11/ så brukte han Strand 10/2-3 før han kjøpte Søyne. Han var oppfinner, altmuligmann, ovnsmaker (I Bøe 41/1 (Sygarde) finnes det enda en ovn etter han) og jeger. Se Valdres historielags tidsskrift om han. Han hadde en slekt ssykdom med knærne. Men først og fremst var han en stor spillemann som var kjent som "SØYNIN". Han hadde hadde lært å spille av haugafolket, ble det sagt.

I notatene etter onkel Nils (Nils N Bøe 1881-1970), er det et kopi av at brev fra 21.10.1925 til Herr Tomas Hæreide, Aardalstangen, som lyder: "Ad Ole Søine og Trond Eltun". I anledning av Deres forespørsel i Valdres nr 122 om disse to spillemend, skal jeg tillate mig at meddele, at Ole Søine var min bedstefar, og efter hvad min mor (som var hans datter) har fortalt og efter hvad jeg selv erindrer skal jeg meddele føl gende: Ole Søine var født i 1803 i Øie i Vang, søn av gaarbruker Knut Stende. (HB: dette er feil, Söynin var født i 1813, i onkel Nils sitt brev kan dette være trykkfeil). Han giftet sig med Ragnhild Strand og Kjøpte en nabogaard som ogsaa het Str and eller Strønd. (HB: dette er også feil, han arvet garden). En stund efter solgte han gaarden Strand og kjøpte igjen gaarden Søine i Vang hovedsogn. Søine var en særdeles vel utrustet mand. Foruten at være en meget dyktig gaarbruker var han ogsaa en alt mulig mand i ordets bedste betydning. Han var smed, snekker og skomaker ikke bare til eget bruk, men ogsaa av mange av bygdens folk søkte he n til ham. Paa sin egen gaard byget han det første treskeverk i Vang (heste vandring), og dette er endnu i bruk paa Søine. Videre en meget brukbar saamaskine og mange andre gaardsredskaper, som ikke var almindelige paa den tid.

Han lavet ogsaa to velocipeder (sykler). den første med et stort og et lite hjul og den neste med to like store hjul. De var lavet hovedsagelig av tre og kun som et expriment. Han var ogsaa en meget dygtig urmager, som ikke bare reparerte alle byg dens klokker, men han lavet ogsaa sit eget stueur. Dette viste ikke bare klokkeslettet men ogsaa datum, maaned og aar. Dessuten var det paa talskiven anbragt to bukker som stanget mot hinanden for hvert slag, klokken slo.

Han lavet ogsaa flere ovnsformer, som han sendte ind til ovnstøperierne, og i Vang findes endnu flere av hans ovner. Videre var han en stor jæger og fisker. Om høsten reiste han tilfjelds paa renjagt. Han bodde da i smaa stenbuer o.l.. Som en kuri ositet kan nevnes at han hadde lavet sig en hue av blik, som han ogsaa benyttet som kokekar. (HB:Onkel Nils har føyd til med håndskrift på kopien, som ellers er skrevet på maskin, at Han døde i 1893, men dette er feil, Söynin døde i 1902, noe som også bekreftes av at far husker ham godt.) Hans virksomhet som spillemand kjenner jeg desverre mindre til. Jeg vet dog at han baade i Vang og andre steder var anset som en meget dygtig spillemand. At han mange ganger blev hentet baade til Aardal og Lærdal er en kjendt sak. Men ogsaa sydove r til Aurdal blev han hentet for at spille for Storkarene i julen. Ole Søine og Trond Eltun var vistnok opvokset sammen og var meget sammen paa sine spillemandsturer. Trond skulde være flinkere til at spille gammel folkemusikk, mens Ole var den fl inkeste, naardet gjald dansemusikk.

En mand fra Bergen ved navn Arne Bjørndalen var for et par aar siden paa Søine for at faa oplysninger om Ole, og det er da mulig at han har faat fyldigere oplysninger om hans spillemandsvirksomhet. Trond Eltun kjender jeg ikke noget mere til en d at han var far til nulevende gaardbuger Johan Henrik Eltun paa norder Kvam i Vang, og ved hendvendelse til ham vil De formentlig faa alle de forønskede oplysninger. Skulde De faa ytterligere oplysninger om Søynin som spillemand vilde jeg være taknemlig om De f.ex. i Valdres vilde meddele dette. Ærbødigst Nils Bøe. Kjøbmann."

Jeg har ikke funnet at onkel Nils fikk noe svar fra herr Tomas Hareide i de notatene jeg fikk av onkel Nils, men de finnes sikkert i familien Amundsens arkiver, som overtok alt fra sin bestefar. Onkel Nils fortalte ofte at han hadde fått sva r i Valdres og til seg selv etter det brevet.

Som særoppgave på gymnaset skrev jeg om "Et Bygdegeni - urmakeren, ovnsmakeren, oppfinneren, smeden, børsmakeren, jegeren, bonden og SPILLEMANNEN OLA STROND". (Nå kan jeg innrømme at denne oppgaven i hovedsak var avskrift fra Valdres historielag s tidsskrift om "Søynin", skrevet av Knut Hermundstad, men noen innspill har jeg fra fortellinger jeg har hørt om ham. Spesielt har min far Lars Bøe (født 1894-), onkel Nils (se ovenfor), onkel Thomas (Thomas N Bøe født 1872), onkel Knut (f 1884 ), Ola K Bøe (født 1920) og Johannes nerre Bøe (f. 1888) fortalt meg mye om Ola K Strand på Søyne. Nedenfor har jeg derfor omskrevet særoppgave fra gymnastiden, satt til nye historier og rettet ting som var feil ting:

Selv om Vang i Valdres er den største av de tre store Valdres herredene, i alle fall i utstrekning, var det i gamle dager et svært avstengt område. Det var ikke mange som ble kjent utenfor sin egen bygd, og sine ektefeller fant man stort sett inne nfor bygdas egne grenser, ja svært ofte gikk man ikke lenger enn til en av nabogårdene for å finne seg kone. (I 60-årene ble det gjort en undersøkelse omkring dette i hele landet, og det var bare ett annet sted hvor det var så stort inngifte so m i Vang, nemlig Bykle i Setesdalen). Men selv om Vang var innestengt, var OLA STROND på en så stor spillemann, at hans navn tvang seg fram blant de landskjente bygdemusikere. Ikke bare på musikkens, men på mange andre områder gjorde han seg bemerket utenfor Vangs snevre grenser.

Faren hans, Knut Håvardson Steinde, giftet seg i 1799 med Dorthe Anfinnsdatter Kvame. De brukte først gården Kvame, som hun kom fra, her ble Ola født i januar? 1813. I 1823 solgte Knut gården Kvame og kjøpte Strand i Øvre Dalen, og her levde Ol a sine ungdoms år. (Eilif Pettersen har laget et maleri av Strand på den tiden, som henger i Nasjonalgalleriet).

Om somrene hjalp Ola faren med gårdsarbeidet, men om høsten og om vinteren ble han lokket av jaktlivet. Ved Strandagårdene ligger det store fjellvidder mellom Bygdin og Øvre Dalen. Her var det flotte villrein områder og Ola ble snart en meget go d reinsdyrsjeger.

Han var en morsom og kjekk ung mann, og det var ikke å undres over at mange av jentene i bygda falt for ham, og Ola Strond ble forelsket i mange av dem. Det så en stund ut til at Ingeborg Torgersdatter Strand, fra en av nabo gårdene, skull e gå av med seieren. De fikk en datter (13.juli 1839), som ble døpt Dorthe Olsdatter, men i siste liten kom det noe i veien for dette ekteskapet. Ola giftet seg i 1843 med Ragnhild O Strand, også fra en av nabogårdene. Hun var av Wangensteenætten . De fikk mange etterkommere.

FRA STROND TIL SØYNE Da Ola og Ragnhild hadde giftet seg, ville de bort fra Strand. Grunnen er ikke kjent, men det kan være at de ikke ville være der Ingeborg Torgersdatter (som hadde en datter med Ola) bodde. I alle fall solgte han odelsgården til Ola Knutsen Steingj orde. (Noen år etter kjøpte Ingeborg Torgersdatter gården tilbake til sin og Olas datter, Dorthe. Selgeren var sønnen til Ola Steingjorde, den berømte rosemaleren, Ola O Strand (Strandamåleren). Han solgte fordi han dro til Amerika, og også der va nt han seg et navn som rosemaler.) Ola og Ragnhild kjøpte gården Søyne i hovedsognet, og derfra har han navnet "Söynin". Han trivdes visst ikke sågodt der nede som han gjorde i Øye. Han skal ha sagt: "Den so åtte ein goe gar uppi Dale, og so sælde
n, so va
n dumme". Men etterso m de vendte seg til livet i hovedsognet, kom de også til å trives der. De ble i alle fall boende der så lenge de levde.

Ola var en mann full av ideer, til dette kom hans mekaniske og tekniske evner. Hvis han hadde kommet mer ut i verden og fått faglig opplæring og kunnskaper, kunne han drevet det meget lang. Tore Ey beskriver Söynin slik i boka om Vang og Slire : "I 1856 brugtis Søine av husfader, gaarbruger, selveier, smed, gytler, snedker, uhrmager, fiskeformerer, ovnsstøper, uppfinner, musiger Ole Knutsen gm Ragnhild Olsdotter. Om vintrene drev Ola og reparerte klokker for folk i bygda. Han lagde også selv klokker, bl.a et slagur som var noe for seg selv. Klokka viste ikke bare tiden, men dato og måned, dessuten var det festet to bukkehorn på tallskiven, disse stanget mo t hverandre for hvert slag klokken slo. Fortsatt finnes det folk som husker denne klokken, som ble kalt Bukkeklokka på Søyne. Den ble dessverre solgt i en auksjon ved et skifte, og ingen vet hvor den befinner seg nå. Omkring 1850 holdt skogen i Vang på å bli hogd ut. På de fleste gårdene brukte de da peis, både som varmekilde og til å koke i. Peisen bruker veldig mye ved for å holde varmen, og dette ble en oppgave for Ola. Han bestemte seg for å lage ovner , som kunne være både varmekilde og brukes til å koke på.

Han pleide å stenge seg inne i et rom når han grublet over disse problemene. Han kunne bli der inne nesten hele dagen uten mat. Men til slutt hadde han da også funnet løsningen; nemlig etasje ovner. Ola Strond på Søyne var den første i Norge so m laget slike ovner, og kunne sikkert ha tatt patent på dem, hvis det hadde vært mulig på den tiden, og hvis han hadde visst hvordan han skulle gå fram. Han tegnet først ovnene og laget siden former av tynne bord. De eldste ovnene skriver seg fr a 1850, mens de yngste ovnene bærer årstallet 1890. Det var først Bærums verk som støpte og solgte Søyne-ovnene, men siden lot han Mustads fabrikker på Gjøvik lage dem. Han fikk 1 spd. for hver ovn som ble støpt. Det er enda (i 1960) tre slags søy ne-ovner i bruk i Vang, men rundt om i gamle hus i Norge kan det hende det finnes flere. De eldste og minste ovnene er på to etasjer. De har ett varmerom med ett kokehull. Den største ovnen har også ett fyrrom, men fire etasjer og to kokehull. De n var både varmekilde, komfyr og møbel i en storstue. Den nyeste og fineste ovnen er en mellomstor utgave av den største. På dens langsider står det OKS. Søyne, Vang, 1890. På tverrsiden står det på ekte vangsgjelding: "Syo gryta? Ja! (Koker gryt a? Ja!)". Ovner av dette slaget sto i butikken til Ola i bu'n (som nå står på Valdres Folkemuseum) og i Brekkebakko og i Sygarde i Bøe (41/1) (i den gamle bygningen). Den siste er restaurert og står i det fine nyrestaurerte huset til Anna Ragnhil d Brattebråten Berge.

I sin tid var Søyne-ovnene et stort framskritt. Draget gikk i sving oppover gjennom ovnen, slik at varmen ble maksimalt utnyttet. (I de nye jøtulovnene følger de Søyne-prinsippet ved å legge inn en dragskiller i selve ovnen). Søyne-ovnene hadde li kevel den feilen at de var vanskelige å sote og de var dessuten meget dyre.

Like etter 1814 hadde en og annen storgård ute på flatbygdene så smått begynt å bruke maskiner i jordbruket. I 1820 årene kom treskemaskinen til Valdres, men de var meget dyre og egnet seg lite for små fjellgårder, så det ble ikke mange av dem. Ol a grublet en tid over problemet, sa fant han en løsning og lagde en enklere treskemaskin enn det de brukte på flatbygdene. Han fikk støpt noen hjul, mens alt annet laget han selv. Treskemaskinen ble drevet av hestevandring, men to mann kunne ogs å dra den. Den gikk på omgang på gårdene omkring Søyne før den fikk sin store utbredelse. Søynins treskemaskiner ble, etter hvert, brukt på flere gårder også etter den andre verdenskrig. På Søyne brukte de faktisk Olas gamle treskemaskin helt ti l de flyttet til Øylo, og forpaktet bort Søyne i 1948. På Stele, Kvame og Kvien skal det finnes treskemaskiner etter Ola Søyne den dag i dag. Det var mange som brukte Ola Strond på Søyne til å treske for seg, blant dem var stortingsmannen og lagti ngspresidenten Nils Thune.

Rundt 1850 begynte Søynin å tenke på om det gikk an å lage en maskin som kunne slå, og mot slutten av det tiåret laget han en fullt ferdig slåmaskin. Ola laget også en maskin som sådde og rullet åkeren samtidig. Denne maskinen gikk på omgang i hel e Vang og var til stor hjelp, men fordi den ble så mye brukt, er det nå bare noen rester igjen av den, disse står på låven på Søyne.

Etter at den første velosipeden (sykkelen) hadde rast gjennom Vang, fikk Ola lyst til å lage en slik landeveistraver, og snart var den første sykkelen i Vang ferdig. Framhjulet hadde en diameter på litt over en og en halv meter, bakhjulet var bitt e lite. En annen sykkel han laget hadde 3 hjul, to store framme og et lite bak. (Far (Lars N Bøe 1894- ) husker godt disse syklene, men de ble også brukt så mye, spesielt av ungene, at det nå ikke finnes rester igjen av dem).

Da han var blitt gammel, og satt inne og så på kvinnfolkas arbeidd laget han en spolemaskin som de hadde stor nytte av på Søyne, men også den, som nesten alt annet han laget er kommet bort. Fra 1900 til langt opp i 1960-årene tok ikke bygdefolke t Vang vare på gamle ting, i alle fall ikke bruksting som nettopp var blitt gamle og umoderne, da var det bedre å kaste dette for å få respatexbord og husmorvinduer med plastikkglass.

Ola var også en dyktig smed, gytler (støper) og børsemaker. I smia si konstruerte han en blåsebelg som ble dratt med en håndsveiv. Den har jeg selv sett i den lille smia som står på Søyne. Dessverre fikk jeg bare et glimt av den, fordi jeg ble jag et bort av Olav Dalåker som da forpaktet Søyne. Det hjalp ikke at jeg sa jeg ville se på gården til min oldefar. "Me vi'kje ha byfølk rekande her", svarte Olav Dalåker til det! Olav Dalåker er nok ikke hel typisk for den gjestfriheten som eller s finnes i Vang.

Søynin boret opp både sine egne børser og børsene til mange andre av bygdas jegere. Før jakttiden hendte det ofte at det kom folk både fra Lærdal og Slidre for å få finpusset børsene. En gang kom det en mann helt fra Gudbrandsdalen for at Söyni n skulle finstille geværet hans. Da mannen kom hadde Ola selv dratt på jakt, men mannen var fast bestemt på å få Olas hjelp, så han ble i bygda en hel uke, før Ola kom tilbake og kunne hjelpe ham.

Han var også en flink snekker, og til hver av døtrene sine laget han vakre kleskister med jernbeslag. Min bestemors kiste (Ingeborg Søyne) står i Bøe den dag i dag. Til seg selv laget han et reiseskrin med en så innviklet lås at en må ha god veile dning hvis en skal klare å låse opp det skrinet. Det befinner seg i dag (1960) i Øylo.

Oppe i Vangsåsen, midt inne i Søyneteigen, ligger Pyttingsvannet, et vann som fullt og helt hører til gården Søyne. Det ergret Søynin at det ikke var fisk i vannet, men etter å ha grublet over problemet en tid, fant han en måte han kunne lag e et fiskeutklekkings apparat, som antakelig er det første i Valdres. Han fikk mye yngel, men ble aldri fornøyd med fisket i vannet sitt, fordi fisken ble stygg og mager. antakelig var vannet allerede den gangen surt, med lite mat til fisken.

Siden klekket han ut yngel, med større hell for andre bønder. Søynins fiskeyngel var med på å redde fisket både i Tyin, Øyangen, Steinbuvannet og i Helin. I tidsskriftet Sportsmannen, står det en artikkel, hvor det til og med heter at uten Ola Str ands fiskeyngel hadde det ikke vært mulig med sportsfiske i mange av de gode fiskevannene i Valdres i dag.

Olav Moe (kjent spillemann i Valdres i første halvdel av 1900) har skrevet: EN AV DE FREMSTE SPILLEMENNER I VALDRES VAR OLA STROND, SØYNIN. Ola Strond på Søyne var en av de spillemenn som skapte en egen personlig form i spillet sitt. Han nøyde se g ikke med å spille grammofon etter andre. Olav Moe skriver videre: klart, sterkt og godt merkbart spela han. Med ein suveren bueføring, som var stor og kraftig, virket spillet hans fulltonende. Det var den brede grunntonen i spillet som Stronde n ville ha fram, og det maktet han fullt ut. Videre heter det hos Olav Moe om den gangen han fikk høre og lære av Stronden: Det var eit stort folkemøte i Vang i 1890 åri. Saman med mange andre slidringar var ogso eg der. Ein god kjenning, som ogs o var spelemann; Jan Ringjestadbergene, tente på den tida på Søyne, og han fortalde meg om Stronden og spelet hans. Med gode ord og lempor vart det ordna so at nokre av oss fekk koma opp til Søyne etter stemna. Gamlen var gått til sengs då me kom, men så snart han merka at det var komen utanbygdsspelemenn til gards, og attpå høyrde felelåt i huset, var det ikke lenge før han kom på føtene att Olav Moe forteller videre at da de ville ha ham til å spill e for seg, var han lite villig. Han sa han var for gammel til slikt, hvis han ikke hadde vært det, hadde han jo også kommet ned på stevnet.. De holdt på å mase, men Ola var urokkelig, og til slutt gav de opp. De forsto at det var alvorlig men t at han ikke ville spille for dem, når han ikke kunne spille slik han hadde kunnet i sine velmaktsdager. Så tok isteden Olav Moe fela si og spilte en slått, som Søynin skulle ha laget. Søynin satt stille og hørte etter til Olav Moe var ferdig . Da reiste han seg rolig og sa: "Å du ha mykje å læra du guten min, så du får kome med felun likevæl då, så ska e sjå um e hugsa koss det va....." Så skriver Olav Moe, at han tok fela, så på den, stemte den om igjen, så igjen på den og liksom kjæ lte for den en stund. Etter å ha holdt på slik en halv times tid (Ola Søyne var da 77 år gammel), reiste han seg plutselig opp, satte fela under haken og begynte å spille. Olav Moe skriver. Ein kunde rett nok merke at åri tyngde på bogen, kasti va rt stivare og den tendande dåm kom ikkje så godt fram som man kunde ane at den hadde gjort i hans velmakts dagar, men ein måtte ikkje vera spillemann for å skjøne at den kar'n hadde havt makt i spelet sitt og makt over folk som høyrde han. Han slu ta ikkje å spele, og etter kvart som natta seig på vart me trolltekne alle som var i stoga på Søyne. Stronden vart liksom yngre for kvar slått han spela, og han slutta ikkje før sole rann, aldri har ei natt gått så fort for nokon av oss som va r me. For meg vart dette ei av mine mest minnerike netter! Av slåtter som eg lærde av ham den natta var; Gridhamaren, St. Tomasklokkelåtten, Haugafolkenes bryllupsslått, Knøøstambarn or Olberget, og Hulabakken, klagesangen til eventyrguten i Hyda le, då han vart fangen og drepen.. Det som sterkast verka på meg og som eg alltid hev freista å halde fast på i spelet mitt, var den runde , store tonen med den breie klangen, og det at sjølve melodien laut haldast høgt over harmonitonane, jamvel i dubbelt grip og andre små utstafe ringar i spelet. I det synte Ola Strond, Söynin ein ny veg i Folkemusikken.

Mange forteller at Ola Strond lærte av haugafolkene på sine mange jaktturer oppe i Dalen og utallige er de sagn som går om dette. (Hverken hos Knut Hermundstad, som også var barnebarnet hans, eller noe annet sted har jeg funnet noe om hvem som ege ntlig lærte Ola å spille, så hvem vet, kanskje er det sant at han hadde kontakt med de underjordiske på sine ensomme jaktturer i ungdommen). I Valdres historielags tidsskrift om Ola heter det: En høst da Søynin hadde vært i reinsfjellet på jakt , hadde han tatt inn i en steinbu. Da det var kveld lå han på steinhella, mens ilden spraket på varmen. Best som han lå slik, så hørte han et såfint felelete. Han hørte det best når han la hodet ned til Steinhella. Søynin sprang ut, men det var ingen å se . Da la han øret ned på bakken. Nå hørte han tydelig at det var noen som spilte under seg. At det var de usynlige var han ikke tvil om. Han ble liggende slik og lytte hele natten, og da han kom hjem neste dag, hadde han lært en slått som han spil te; Haugafolkenes brudeslått.

Både far, onkel Nils og Johannes nerre Bøe (se ovenfor) har fortalt denne historien til meg, men på en noe annen måte. Alle tre har fortalt historien på samme måte, og alle har hevdet at det er Ola selv som har fortalt den, så det er vel Knut Her mundstad som har pyntet på den eller hørt den slik den er gjengitt ovenfor. De tre forteller den slik: Ola var på jakt, og en kveld la han seg inn i en gammel seterbu. Han hadde ikke før lagt seg, før døra gikk opp og en masse folk kom inn. Ola sk jønte fort at dette ikke var vanlige folk, men de usynlige haugafolkene. De hadde spillemann med seg, og det var tydelig at de skulle feire noe. Meget snart forsto Ola at de turet bryllup. Han forsøkte å ligge helt stille, så de ikke skulle oppdag e ham, men det varte ikke lenge før noen av gjestene ville opp i senga hvor han lå. Slik ble han oppdaget. Det ble et lurveleven uten like, men plutselig var det noen som sa: De e Søynin, spelema'n vår, han måtte spille for dem hele natten samme n med deres egen spillemann og fordi han gjorde det, slapp Søynin å bli tatt med under jorda. Av spillemannen fra haugafolkene lærte han Haugafolkenes brudeslått som han husket da han kom tilbake til bygda. Denne slåtten skal finnes i NRKs folkemu sikkarkiv, spilt inn av Olav Moe.

Far forklarer den historien med at Søynin må ha sovnet i steinbua og at det har begynt å regne. Regnet har spilt på bølgjeblekket på taket og må ha fått Ola til å drømme denne historien. Denne tolkningen tar jeg sterkt avstand fra, fordi bølgeblik k ikke var oppfunnet påden tiden!

Det går mange, mange liknende historier om han, og selv om han lærte en og annen slått av de underjordiske, må han nok også ha lært noe av sitt felespill av de som bor OVER jorda. Da han var ung bodde det mange bra spillemenn i Valdres. Jørn Hilm e er en av de mest kjente, og Søynin har helt sikkert hatt kontakt med ham, men de første buestrøk lærte han nok av folk omkring seg. Allerede i fem års alderen hadde han lært de første buestrøkene av Arnfinn Kvam og Torger Olsen Strand (far ti l Ingeborg som han fikk datteren Dorthe med). Da han var 10 år spilte han på Øyremarknaden i Lærdal for første gang. Det var i 1823.

Siden lærte han mye av mesterspillemenn som Knut Krøsshaug og Knut Nordland (bedre kjent under navnet Øldre), men sitt spesielle buestrøk hadde han nok fra Jørn Hilme, som han var mye hos i sin ungdom.

Uvanlig musikalsk som Ola var, overgikk han snart sine mange læremestre, og ble mesterspillemannen blant mesterspillemenn. Ofte slo han seg sammen med spillemannen Trond Eltun fra Øye og dro rundt og holdt konserter. De spilte da etter noter. De t er sagt at Ola Strand hadde hauger med noter som han hadde kjøpt i byen, men de må være kastet, for det finnes ingen ting igjen etter dem, hvis de ikke ligger i en haug på Søyne eller i Øylo.

Det sier seg selv at han var en meget benyttet spillemann i Nordre Valdres, og ikke få spillemenn var hos ham og lærte. Mang en historie går fortsatt om hans dyktige felespill, det er sagt at han kunne spille med fela på ryggen, like godt so m om han holdt den framfor seg. En gang på Øyremarknaden i Lærdal, satte han strenger på en tørrfisk, folk sa at det klang like godt som om han hadde spilt på den beste fela. En gang da han skulle spille i et bryllup oppe i Dalen, satte han streng er på en plankestubb, og gikk foran brudefølge, mens han spilte på den. Han kunne også spille slik at brennevinsglassene gikk fra den ene bordenden til den andre, blir det fortalt..

Ola Strond var alltid i godt humør, han satt ofte og snakket og spøkte med folk, samtidig som han spilte. Av og til kunne han også slå lynraskt med buen, til de som danset forbi, men han var så rask, at spillet gikk videre uten at noen hadde merke t at det var noen pause i slåtten.

Han diktet også småstev som han satte slåtter til, Disse hadde ofte utgangspunkt i en eller annen historie som gikk i bygda. En slik slått kalte han Knøøst amber'n trille utøve Olberg (Pultosten triller utover Olberget. Stevet er borte, men slåtte n som er en halling, skal også finnes i NRKs folkemusikkarkiv, også den spilt av Olav Moe.. Hver gang ostebutten falt ned på en ny avsats, falt et av tønnebåndene av og rullet bort, dette kan en høre i slåtten. Onkel Nils (se over) fortalte om bak grunnen for slåtten: Oppe i Olberget ligger en støl, helt ute på berget. En sommerdag sto en budeie og vasket knøøstambar'n sin på vaskeplassen som lå rett før bekken kastet seg ut over berget. En gap fra Hamre var på veg til stølen for å besøk e budeia. Han oppdaget henne, mens hun sto bøyd over vaskeplassen med et eller annet. Han listet seg inn på henne og stakk staven sin opp i baken hennes. Hun skvatt, falt ut i bekken og slapp ambaren. Gutten reddet jenta, men ostebutten trille t ut i fossen.

Ola Strond ville at barna hans også skulle dyrke musikken. Han lagde derfor en langeleik til hver av døtrene sine. Sønnene fikk hardingfeler. ( Langeleiken til bestemor ble gitt til Marit, som giftet seg til Kvåle i Vestre Slidre, en av døtrene ti l Ragna, datteren hennes, har den nå).

Den mest musikalske av barna hans var Kari, (1848-1918, gift med Ivar Syndrol) , hun kunne spille fele, fløyte, langeleik og trekkspill, like godt som Ola selv, blir det sagt. En jul hadde hun kledd seg ut som mann, tatt en av farens feler, og gåt t julebukk. Hun spilte så godt at mange trodde det var Søynin selv som var ute, men så kom hun til en gård, hvor Ola var gjest. Folket der undret seg over at noen kunne spille Søynins egne slåtter når han satt midt mellom dem. Etter en stund hadd e han gått bort til datteren, tatt fela fra henne og sagt: E får syne de at e e far din lell då, og så spilte han slik at det enda fortelles om den kvelden i Vang, enda det er over 100 år siden dette hendte.

Omtrent den samme historien har jeg fra journalisten og skuespilleren Bergljot Engest fra Ørsta, men hun forteller den slik: "I et bryllup på gården ERI i Lærdal var Søynin leid inn som spillemann. Utpå kvelden den andre dagen, kom det en annen sp illemann til gårds, som tilbød seg å spille når Søynin tok pauser. Det gikk vertsfolket med på, selv om Søynin likte det dårlig, enda dårligere likte han at den nye spillemannen spilte hans slåtter. Til slutt slo Søynin i bordet så hardt at den ny e spillemannen sluttet å spille. Det ble stille som graven blant gjestene. Søynin reiste seg langsomt og sa "E meine du lyt vera sjylde me". Da reiv den nye spillemannen av seg forkledningen, og sto fram som Kari, datteren hans. De fortsatte å spi lle sammen, og aldri skal det ha vært spilt slik i noe bryllup i Lærdal, hverken før eller siden.

De kunstneriske og musikalske evnene til Ola Strond på Søyne er ikke borte enda, mange av barnebarna og oldebarna har fortsatt egenskaper og evner som antagelig kommer fra ham. Flere er meget musikalske og spiller mange instrumenter, Min søster Ra gnhild (født 2/2-1937) er en meget dyktig rosemaler, ved siden av at hun spiller nesten alle slags instrumenter.)

Jordbrukeren Ola Søyne var en overmåte flink bonde. Han holdt oppe så mye åker, at han ofte kunne selge korn til andre bønder, spesielt kom bøndene fra Østre Slidre for å kjøpe korn av ham. Ola ble derfor en velstandsmann, han og kona hadde mye å gi barna sin e når de forlot hjemmet.

Husene på gården stelte han godt med. Han rev ned et gammelt stabbur og bygde det opp igjen dobbelt så stort som det var. Han bygde en moderne smie, reiste en ny tørrstøge og bygde nytt ildhus. I en stor bekk like ved gården satte han opp en kvern , hvor han malte alt kornet for seg selv, og fikk også mange oppdrag om maling av korn fra naboene.

Utenfor våningshuset plantet han en prydhage med bla. hegg, rogn og pil. Disse trærne er nå så store at det dekker hele det gamle våningshuset.

Da han var vel 80 år samtykte han i at sønnen skulle få kjøpe både hesterive og slåmaskin. Disse redskapene var de første av sitt slag i Vang, mer skal man ikke forlange av en bonde fra 1850 til 1900 i en innestengt fjellbygd i Norge.

Offentlige gjøremål Han hadde ikke mye tid til å engasjere seg i offentlige gjøremål, men han var utskiftingsmann og skyldsettingsmann i en årrekke. Ellers gjorde han mye godt for bygdas styre og stell ved at bønder som trengte råd ofte oppsøkte Søynebonden, Det gjor de også ordførere og andre myndighetspersoner, i flere kommunevedtak er det referert til at dette er støttet av Ola Strond på Søyne. Han kunne både skrive og lese, og mange var det som kom til han for å få hjelp med å skrive dokumenter. Derfor fi nnes det mange eksempler på hans faste og godt lesbare håndskrift i riksarkivet på Hamar..

Den staute mannen Han var en ordenskar. De fleste spillemenn både før, samtidig og etter ham likte å ta inn mye av de sterke saker og om de fleste går det historier om hvor fulle de var. Det finnes ingen slike historier om Søynin. Han var en mann som passet måte n og det var stort av en spillemann i det 19. århundre. Til daglig var han fåmælt, sa lite, men så lur ut, har en som kjente ham sagt. Likevel var han åpen, grei og rettlinjet. Han blandet seg sjelden opp i de politiske stridene som var i bygda , derfor var han også en betrodd skyldelingsmann og utskiftingsdommer..

Gjestfriheten rådde over hjemmet, og det hvilt ro og orden både ute og inne på Søyne. Det er sagt at Ola Strond på Søyne bare hadde venner i Vang.

Den gode husfaren Det å ha mye å drive med og samtidig være en god husfar er det ikke mange som makter. Søynefolkene ser ut til å være en unntagelse. (Antakelig har også min far arvet dette fra sine besteforeldre på Søyne). Ola og Ragnhild var vennlige og kjærlig e mot hverandre. Om kvelden arbeidet Ragnhild med å sy, spinne eller veve, hun lærte døtrene opp til nevenyttige bondekjerringer. Ola snekret eller reparerte ting, eller han tok fela og spilte noen slåtter. Når han gjorde det, sluttet de andr e i huset med arbeidet sitt, og det la seg en helg og høytid over skumrings timen.

Barnebarna elsket å få komme opp til Søyne, til Gofa og Gomo. Der flokket de seg først rundt Ola, mens han fortalte eller spilte for dem, og så gikk de til Ragnhild som alltid hadde noe godt på lur. Om søndagene samlet Ola hele den nærmeste slekte n sin til andakt. Da leste han i en stor huspostill og etter på var det salmesang. (Far som i år (1994) fyller 100 år, husker disse søndagene som noe stort og spesielt).

Både Ragnhild og Ola hadde stor makt over barneflokken. Ragnhild har en gang sagt: Det e kje nokon tå mino bødn som ha fått tå svegun (riset). Ner me ser på dei, so e det nøk. Etter datteren Ingebjørg (min bestemor (1851-1930) ), er det sagt: Ner' n far såg på uss tytte me at me hadde nøk me det.

Sluttord Knut Hermundstad slutter sin artikkel i Valdres Tidsskrift slik: Ola Strond på Søyne var litt mer enn middels høy. Skuldrene var breie og hendene store og tjukke. Ansiktet var breit og kraftig. Han gikk alltid i vadmålsklær, med knebukse og kort trøye, med blanke messing eller sølv knapper. Han førte seg som en staskar og så alltid godt ut. Etter at han ble gammel gikk han også alltid med stramme bånd rundt knærne, fordi han hadde vond t i dem. Han gikk oppe til den siste dagen han levde. Natta til den 4. desember 1902 sovnet han stille inn, nesten 90 år gammel. Ragnhild døde 7. august 1905, da var hun 83 år gammel. (Ragnhild hadde det ikke så godt etter at Ola døde, den nye gardkjerring a på gården brydde seg ikke om å stelle med Ragnhild, som da var blitt ganske syk, hun lå til sengs, nesten fra den dagen Ola døde, og det var bare barna og barnebarna som kom innom henne og hjalp henne med det hun behøvde).

Med Ola Strønd på Søyne hadde Valdres mistet en av sine merkeligste menn. I sin musikkunst var han barn av sin tid, altfor ofte ble hans musikk etterpå brukt til å legge til vilt liv i dans, drikk og slagsmål. Han var Askeladden som kunne ha vunne t prinsessen og halve kongeriket, prinsessen vant han, men kongeriket fant han for lite av i Vang.

Occupation:
grb og spillemann

Family/Spouse: Ingeborg Torgersdtr STRAND. Ingeborg (daughter of Torgeir Olson GRØV and Gjartrud Guttorsmdtr STRAND) was born in 1817 in Strand 10/3; died in Strand 10/3. [Group Sheet] [Family Chart]

Ola married Ragnhild Olsdtr STRAND in 1843. Ragnhild (daughter of Ola Olsen Øye-Eiga STRAND and Kari Guttormsdtr Wangensteen STRAND) was born in 1822 in Strand 10/1 Nordigarden; died on 7 Aug 1905 in Søyne 50/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Strand 10/3

Dorthe married Andris Andrisson ELTUN in 1859. Andris (son of Andris Eirikson ELTUN and Tora Ivarsdatter KJERSTEIN) was born in 1838 in Eltun 13/ Nordigarden; died in 1903 in Strand 10/3. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Syndrol 48/3

Notes:

Kari var meget musikalsk. Hun kledde seg ut som mann og stilte opp i et bryllup i Lærdal hvor faren "Søynin" spilte. Hun spilte også, og Søynin sa: "du må vera i slekt med me, du". Da rev hun av seg forkledningen og viste at hun var datteren hans.

Kari married Ivar Ivarsen SYNDROL in 1872. Ivar (son of Ivar Ivarson SYNDROL and Marit Einarsdtr HEEN) was born on 28 Jan 1847 in Syndrol 48/3; died on 26 Dec 1912. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun var en meget omtenksom, snill og klok kvinne. Hun hadde store kunns kaper og tok seg godt av barna sine. Musikalsk og flink på Langeleik. Hun leste ofte for barna sine, bl.a. "Fru Inger til Østeråt".

I følge far var dette ett av de fineste menneskene i Vang på den tiden. Bøye Skeie (Kattevold) "Skulemeistaren" ville gjerne gifte seg med hennes, men hun sa nei! Hvorfor hun valgte bestefar istedenfor Bøye Skeie, er uforståelig, men for oss so m fulgte etter er det jo ganske bra. Vi hadde vel neppe eksistert uten dette ekteskapet! Hun og bestefar Nils T Bøe bodde hos far på Klukkarhaugo i Vang en tid. Det var vel bedre å bo der enn på livaure i Bøe, hvor svigerdatteren, Ragndi, regjerte . Da far flyttet fra Vang, måtte de også flytte tilbake til Bøe 41/2.

Ingeborg married Nils Thomassen BØE in 1870. Nils (son of Thomas Nilsen ROGN and Ingeborg Nilsdtr WANGENSTEEN) was born on 10 Jul 1848 in Bøe 41/2, Sørebø; died on 28 May 1929 in Bøe 41/2, Sørebø. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Søyne 50/

Other Events and Attributes:

• Residence: Rudi 95/ Høre

Notes:

Dorthe og Kristoffer hadde også sønnen Torstein Lalim (1877?-1901) til USA, han eide Rudi 95/

Dorthe married Kristoffer Torsteinson LALIM in 1877. Kristoffer (son of Torstein Ivarson HEMSING and Sigrid Jonsdtr REMME) was born in 1851 in Kjøs 94/1, Nerre, Lalim; and died. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Søyne 50/, Øvre

Notes:

Han fikk skjøte på gården da han var 18 år. Han var en meget staut kar, men døde bare 2 pr etter at han overtok av hjernehinnebetendelse. Han hadde også arvert farens problemer med knærne.

Occupation:
grb

Other Events and Attributes:

• Residence: Søyne 50/

Notes:

Han fikk Søyne av faren 3.6.1884 for 2000 kroner. Ola og Barbro hadde tre barn: Ragnhid Søyne (1905-1919), Ingebjørg Søyne (1908 -1989). UG Hun hjalp broren Ola med gjestgiveriet. Ola Søyne (1911- ) UG han arvet Øylo av onkelen Ivar og flyttet dit i 1948, sammen med moren og Ingebjørg. Siden det har Søyne vært forpaktet bort til den ble solgt til Nefstad i slutten av 1980 årene. Ola var en flink felespiller.

Han burde egentlig hatt musikkutdanning, men fikk det ikke av faren. Han spilte ofte til dans, mange ganger sammen med Lars Hammerstad. Da pleide han å spille trekkspill. Det sies at han kunne spille på alle instrumenter, bare han hadde sett noen spille på dem før.

Occupation:
grb urmaker og spillemann

Ola married Barbro Gudbrandsdtr ØYLO in 1904. Barbro (daughter of Gudbrand Olson ØYLO and Ingebjørg Ivarsdtr TUNE) was born on 8 Jan 1871 in Øylo 54/; died on 19 Jul 1963 in Øylo 54/. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Eidskog/Ilerud

Notes:

Hun ble kalt "Store-Ingebjørg" fordi hun hadde en yngre søster som også het Ingebjørg. Hun forteller mye om bunader og kleskikker i "Ættarminne IV" Hun gikk på handelskole i Kristiania i 1878, og deretter på syskole i Werge- landsvegen. Da hun ko m tilbake ble hun skredder, etter først å ha vært med Kattevolds guttene Torstein og Erik og sydd "karklede" Hun flyttet med mannen til Eidskog.

Occupation:
skredder

Ingebjørg married Nils Knutsen HERMUNDSTAD in 1889. Nils (son of Knut Jørnson (Jørnplassen) BØE and Ingebjørg Knutsdtr LAJORD) was born on 8 May 1862 in Hermundstad 5/; died on 11 Jun 1933. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Se bilde av ham i KH Ættarminne IV. Han var en retttenkende og arbeidsom bonde Da noen ville ha ham til å søke alderstrygd sa han: "Strønd ha fødd ein mann før, o de ska'n gjera heretter me!" Han hjalp andre både med skriving og regning. Han kjørt e ofte bylass for faren til Oslo. Det ble det slutt med da faren gikk konkurs. Han drev reindrift og var med i herredstyret i flere perioder.

Occupation:
grb

Andris married Anne Knutsdtr HERMUNDSTAD in 1887. Anne (daughter of Knut Jørnson (Jørnplassen) BØE and Ingebjørg Knutsdtr LAJORD) was born on 22 Nov 1855 in Hermundstad 5/4 (Haugen); died on 25 Dec 1945 in Strand 10/3. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Elvheim (Brubakken) 2/12, Øye

Notes:

Hun skal ha vært voldsom til å arbeide. Skar fór oppunder Høgesetnøsen og bar det ned til stølen (et par timers gange), Da hun bare hadde ei kyr, lot hun de to yngste barna være igjen hos besteforeldrene, den minste ungen som måtte suge tok hun me d seg på jordet, når hun gikk dit for å onne.

Anne married Håvar Knutsen HERMUNDSTAD in 1888. Håvar (son of Knut Jørnson (Jørnplassen) BØE and Ingebjørg Knutsdtr LAJORD) was born on 27 Nov 1858 in Hermundstad 5/4 (Haugen); died on 19 Mar 1942 in Elvheim (Brubakken) 2/12, Øye. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Se bilde og omtale av henne i KH "Ættarminne IV"

Family/Spouse: Nils Larsen KVISSEL. Nils (son of Lars Knutsen KVISSEL and Ingebjørg Nilsdtr ØYE) was born in 1858 in Kvissel 13/3 Lomen Vs; died in 1907 in Dokken 54/6 Av Vik I Røn, Vestre Slidre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Strand 10/3

Notes:

Det er bilde av henne i ættarminne IV. Hun blir kalt Ingebjørg den yngre fordi hun har en eldre søster som også heter Ingebjørg.

Ingeborg married Johannes Olsen KASA in 1909. Johannes (son of Ola Torgeirson ÅSTAD and Ingebjørg Olsdtr BERGE) was born in 1882 in Kasa 9/1, Øye; died on 8 Nov 1918 in Kasa 9/1, Øye. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Syndrol 48/3

Notes:

Hun var sykelig

Other Events and Attributes:

• Residence: Syndrol 48/3

Other Events and Attributes:

• Residence: Aurdal, Valdres

Notes:

Occupation:
Lærer

Anne married Jens LOISTAD in 1919. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han drev en stund Grindaheim hotell sammen med sin kone, de drev også land- handel og poståpneri.

Occupation:
grb

Ivar married Ingrid Olsdtr FAAR in 1910. Ingrid (daughter of Ola Nilsen FØR and Gjertrud Julsdtr KVÅLE) was born on 12 Nov 1879 in Grindaheim 31/2; died on 5 Jan 1951 in Syndrol 48/3. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Søvelheim

Notes:

"Ola i Bu
n", Onkel Nils var betjent hos ham like etter århundreskiftet. Butikken hans står nå på Fagernes Museum (Valdres folkemuseum) og Olaf og Guri Bøland har kjøpt bolighuset. Hans tvillingsøster het Guri, hun døde ugift i 1911 Han kjøpte Søvelheim av Jon K Vold (Kattevold) mot å betale 5000 kroner for varelagret i 1908. Forretningsavtalen kjøpte han av Eivind E Dal i 1909.

Forretningen ble nedlagt da "Ola i Bu'n" sluttet i 1950 åra, huset sto tomt til det ble overfort til Valdres Folkemuseum. Deres bolighus ble senere kjopt av Guri og Olaf Boland. Vang handelsforening holdt til her fra 1870 årene i et gammelt hus som ble flyttet hit. De som styrte butikken var (Valdresboka bd.IV s.205f) Ola Aslaks. Haugen (Kvam) eller Lajord de (1845- ) som reiste til USA. Deretter Thomas H Kjerstein (1819- 1884) grb på Kjerstein 12/1. Så fikk styret tak i Hans Eriksen fra Holmestrand, som drev butikken godt. Det var meningen å selge butikken til ham, men styret kom til at han var for gammel og solgte isteden til Eivind Dal som hadde vært krambusvein hos Eriksen i flere år. Hans Eriksen og kona Camilla, som var lærer, bodde på Tune. Hun var fra Oslo, og da Eivind Dal overtok butikken, flyttet de til Oslo og startet ny butikk der. Eivind E Dal (fra dal 76/) drev fra 1886-1902, da flyttet han til Oslo, men kom tilbake til Fagernes i 1907 og drev Elvely hot ell. Jon Boyesen Wangensteen var en tid krambusvein hos ham, og i en periode overlot han hele driften til Mads Nertost og broren Andris Dal. Han solgte butikken til John Vold som drev den til 1908, da Ola i Bu'n kjopte. Onkel Nils (Nils N Boe) var krambusvein en stund. Jeg husker godt Ola i Bu'n. I 1950 var far og jeg innom, jeg fikk en fin messingklokke, med reinsdyr på av Ola, og far kjopte min forste tollekniv der, som jeg senere på sommeren nesten skar av meg hånda med. og scan Sødrolsboka side 36

Occupation:
kjøpmann

Ola married Maria Jonsdtr BØE in 1927. Maria (daughter of Jon Andrisson BØE and Marit Kristoffersdtr NYGÅRD) was born on 7 Sep 1894 in Bøe 41/1 Sygarde; died on 27 Mar 1955. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Syndrol 48/3

Notes:

Thomas Bøe var meget sterk. Den dagen han døde, var han på Tango. Han var ute og hogg ved, men følte seg dårlig. Jeg hentet sykebil til ham og fulgte med han til bygda. Vegen var dårlig, egentlig bare en traktorveg, men han spøkte og sa han ikke trodde han skulle kjøre bil fra Tango på sin siste reis. Samtidig fortalte han at det ikke alltid hadde vært så enkelt i Bøe. Men etter at Marie var kommet til gården var alt blitt bra. Det var de beste år i sitt liv, sa han, de som livårsmann, med "ho Maria som gardkjerring" Han hadde sett bjørner, funnet steinalderredskaper på Tango da han bygde fjøs, og trodde på haugafolk. Disse hadde han selv sett mange ganger. En gang omkr 17 mai, rømte kyrne til Tango. Han måtte gå etter dem, og så en hel bøling med budeie på Åsen. Da han løp etter dem for å se hvem det var, forsvant de.

Han var en meget snill og klok mann, som barn likte å være sammen med. Han ga en sølvskje til sine brødre. Hans far var flink til å synge, men Thomas sang sjelden. Men en gang han satt å bøtte sko, hørte broren Lars at han sang av full hals: "Og jeg ha hørt dom har sagt dom har sett, hesta uppve Heggjistein".

Han ble gravlagt den 24. august på den gamle bufarsdagen fra Tango.

I 1900 bodde han midlertidig i Vestre Slidre og drev med varekjøring. (folketellingen 1900). Bildet er fra familien til Ola Torsteinsen Berge, tatt "Syhaga" i Bøe

Occupation:
grb 1905-42

Thomas married Randi Olsdtr BERGE in 1905. Randi (daughter of Ola Torsteinson BERGE and Berit Nilsdtr ØYE) was born on 1 May 1876 in Berge 22/3 Slettadn; died on 3 May 1941 in Bøe 41/2, Sørebø. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 41/2, Sørebø

Notes:

Han fikk kreft, ble operert i Bergen, men sendt hjem dagen etter, med åpent sår. Hentet i Lærdal av faren med hest og vogn uten fjærer. Han har laget kista som står i vår hytte på Tango. "No e
n Ola go att" sa hans bror Lars Bøe (1894-) da han fik k høre at Ola var kommet hjem, men bare noen dager etter, døde Ola. Dette måtte ha vært i juli, eller august. Ola skal ha vært en "knakande kjekke kar".

Occupation:
Snekker

Other Events and Attributes:

• Residence: Oslo

Notes:

Han var frimurer, politiker og aktiv innenfor Odd Fellow bevegelsen. Var med på å få bygd Odd Fellow gården i Oslo. Han var også medlem av formannskapet og bystyret i Oslo i et par perioder. Han var en av de første som hadde bil i byen. Kjøpte hytte på Snarøya rundt 1915. Som han solgte rundt 1960 til et boligprosjekt og flyttet selv ut i et av husene, som var bygd som generasjonsbolig. I hoveddelen av huset bodde datteren Marit og he nnes familie.

Han tok seg av hele familien. Var meget sprek og gikk lange turer da han solgte butikken. I 1964 fikk han bygd hytte på Tango. Han hadde mange små notater om slekten som jeg har fått. Ikke alle er like riktige.

Occupation:
kjøpmann

Family/Spouse: Laven (Olava) LYSTAD. Laven (daughter of Lars Andersen LYSTAD and Karen Helene IVARSDTR) was born in Sep 1887 in Fjeldborg, Sandar I Vestfold; died on 11 Aug 1975 in Oslo; was buried on 15 Aug 1975. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Ellingbøhaugen 33/6 Nørre

Notes:

Han var også underoffiser og snekker. Var med på å sette opp vår hytte på Tango, og bygde også på den. Sønnen Nils fikk Ellingbø av sin onkel, men Knut drev den fra 1918-36. Han var underoffiser i mange år og var også med i soknerådet, kommunestyret, skolestyret,likningsnemda og prestegårdstilsynet. Vi (familien til Lars Bøe) bodde ofte hos ham før vi reiste videre til Tangadn om somrene. Det var et nært forhold mellom brødrene Knut og Lars.

Knut bygde sele på Ellefstølen i 1917, ny driftsbygning i 1920 og nytt vånings hus i 1922. Han dyrket opp mye ny mark. Knut døde på Aldersheimen i Vang.

Occupation:
grb og snekker

Knut married Anna Helgesdatter ELLINGBØ in 1912. Anna (daughter of Helge Olsen ELLINGBØ and Anne Jørnsdtr ELLINGBØ) was born on 8 Feb 1885 in Ellingbøhaugen 33/6 Nørre; died in Aug 1941 in Ellingbøhaugen 33/6 Nørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Hakkestad 44/13 Vs

Notes:

Hun bodde først i Oslo og hadde Frogner Fiskematforretning, men gikk konk. Butikken lå i Bygdøy alle. Far bodde hos henne da han var til behandling i Oslo. Han gikk med regninger for henne. "Der kommer melkegutten," sa folk og hjemte seg for å slippe å betale. Hun hadde mange beundrere, bl.a. en kontormann fra Oslo, som ville ha henne med til USA, og en fra Melby i VS, men Ola Hakkestad gikk av med seieren.

Søsteren Ragnhild kom fra Oslo og hjalp henne på gården da hun fikk sønnen Leiv. De ble begge smittet av tuberkulose. Ingeborg døde bare ca 1 1/2 år etter at sønnen ble født. Ola Hakkestad døde ikke mange årene etter, i en bilulykke. Han var den første drosjesjåføren i Valdres, og kjørte utfor på den vanskelige og smale veien ned til Lærdal. Se brudebilde av dem på slektsveggen hos far og Ilse.

Ingeborg married Ola Larsen HAKKESTAD in 1916. Ola (son of Lars Olsen Skrautvål HAKKESTAD and Marit Olsdtr RUDI) was born in 1877 in Hakkestad 44/13 Vs; died in 1922. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun hadde huspost i Oslo, men flyttet til søsteren Ingeborg på Hakkestad i VS, da Ingeborg fikk barn, der ble hun smittet av tuberkulose. Da Ingeborg døde i 1918, flyttet hun tilbake til Bøe og bodde sammen med foreldrene til hun døde.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 41/2, Sørebø

Notes:

Marit var fars (Lars Bøe 1894-) "lekekamerat". I 1909 var hun med foreldrene til Vardal, hvor de hadde kjøpt en gård. Hun var glad og frisk om høsten, var med og tok opp poteter og var full av liv. Senere på høsten tok hun huspost i Oslo. Der bl e hun syk, ganske plutselig og døde. Søsteren Ragnhild var sammen med henne. Antakelig hadde hun spist noe bedervet frukt. Legene ville obdusere henne, men faren sa nei. Hun ble sendt til Vang og ble gravlagt der. På døds- attesten står det " mage onde". Det kan ha vært tuberkler i magen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Oslo

Notes:

Lærer, kirkesanger, klokker, lærebokforfatter og dirigent bl.a. for Vang Sanglag, Bygdelagskoret og Kjelsås skoles jentekor (som han også stiftet). Han har utgitt flere lærebøker, bla grammatikkhefter og en synonymordliste sammen med Fossestøl. Den er bygd på Sandveis ordliste. Han er født på Tango og er den eneste kjente person som er født der. På hans 90 års dag ble 27. juli utropt til Tangadns nasjonaldag.

Han gikk den 3-årige lærerskolen på Hamar og tok eksamen i 1915. Deretter var han i 2 år lærer ved framhaldsskolen i Vang, den var på Fredheim. Da bodde han hjemme hos sin mor og far i Bøe. Vi har skolebilde fra den tid på Tango. Mange av bygda s "gamle" gikk der. I 1917 dro han til Åsnes i Solør, hvor han var i 2 år på Toverud skole, fram til 1919. Han har fortalt at en gang var det så kaldt der at de ikke fikk varmen opp i skolestua og elevene måtte gå hjem. Mens han var i Solør fikk han spanskesyken, da syklet han hjem til Vang for å ligge syk der. På et stevne møtte han styreren for Vestmar folkehøyskule i Drangedal (Telemark), Andreas Ystad, som spurte om han ville bli lærer der. Far kom dit i 1918 og ble der i seks år. Han kaller det selv noe av den mest interessante lærerperioden sin. Mens han var på Vestmar ble han syk, legen fant ikke ut hva det var og far var ett år og 6 mnd på sjukeheimen i Vestre Slidre. Ystad skulle til Marcello Haugen for ett eller annet , og far ba ham også spørre for seg. Da Ystad var ferdig med sine spørsmål, fortalte han at han hadde noen spørsmål fra en venn. "Et øyeblikk", sa Marcello, og holdt Ystad i hånden en stund, "Nå har jeg han", sa han og sa at far skulle skrive ti l ham. Det gjorde far og Marcello svarte at han hadde noen utposinger nederst på en lunge. Det viste seg å være pleuritten. Ystad forsøkte å få far til å bli lenger ved Vestmar, men far valgte hjembygda si, i alle fall for noen år. Men skoleåret var bare 6 måneder, det var både for lite å gjøre og 6 mnd uten lønn var også lite å leve av. Ystad ville ikke at han skulle slutte, men da det ble ledig en lærerpost ved barneskolen i Vang, flyttet far hjem igjen. Han bodde da på Kl ukkarhaugo, som nå er fredet. Foreldrene hans flyttet fra Bøe og til ham på Klukkarhaugo, hvor de hadde noen kyr. I Vang ble han også klokker og kirkesanger hos den tyskfødte sogneprest Fürwald. Sammen med ham opplevde far mye moro. Han sier selv at det var et utviklende samarbeid. Bl.a. var de sammen i Tyskland. I 1930 satte de opp og spilte "Olavsbilete " i øsende regn for Kong Håkon, til minne om slaget på Stiklestad på 900 års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge. Han har satt ut sangen "Alla mina geita" som han kunne etter sin far. Gurvin har også skrevet ned den sangen, etter notater som far har gjort. Far hadde skrevet en note litt slurvete, dermed skrev Gurvin sangen ned med en note feil. Ilse hørte de n i et kor, og oppdaget at det var en liten feil i sangen.

Far var en god felespiller, helt til han brakk lillefingeren og den ble gipset feil av dr. Novotny. Han fortsatte å spille fele etter det, men som han selv sa var det bare som en skygge av hvordan han egentlig hadde kunnet spille. Jeg og alle andr e barn som hørte han spille var veldig imponert over et stykke han spilte som hadde med seg alle slags lyder fra fjøset. Han hadde en nydelig sangstemme, tenor, som gjorde ham kjent som kirkesanger. Han hadde lært stemmebruk hos Marie Irgens, og opptrådte ofte ved festlige anledninger, f.eks. i Valdreslaget.

En sommerdag nellom omkring 1915, kom den senere krigshelten og professoren Arnold Restad, til Tangadn. (Restad ble også senere den første styreformannen i Norsk rikskringkasting). Restad forteller selv om denne turen i en av sine mange bøker, ha n ble rodd fra Vassenda til Helestrønd, og gikk sammen med sitt følge gjennom Tangelia. Der ble han betatt av den vakre naturen og plukket seg ut en tomt på Mehankberget. Far var på stølen da, og Restad kom opp for å snakke om tomten. Far skull e spørre grunneierne om Restad kunne få bygge en hytte på Mehankberget. Andris J Bøe (Andris Sygarde) sa nei, men da far spurte om han selv kunne få sette opp en hytte, var det ikke nei i Andris sin munn. Far og onkel Nils (Nils N Bøe 1881- ) kjøpe en gammel stue fra Syndrolsbøkko, og satte den opp på Mehankberget i 1917, etter at de hadde spurt alle grunneierne om lov. Det var Nils på Kjelvo (se denne ) som satte opp selet, etter at bestefar (Nil s T Bøe) hadde kjørt det opp om vinteren. Selet er antakelig fra midten av 1600-tallet. Den siste som ble født i det, døde i brannen på Kvåle 39/1 i 1936.

Far var et meget klokt menneske, som har tenkt gjennom de fleste sider ved livet. Selv om han var gift med mor, som var tysk, gikk han inn i tysk fangenskap under krigen. Han satt i lærerleiren i Kirkenes, da jeg ble født. Jeg har aldri hørt ha n snakke stygt om noe menneske. Selv om jeg er hans sønn, vil jeg kalle ham en "meget høvisk mann" i tråd med det OBW skriver i Wangensteenslekten. For meg er det ingen overdrivelse når jeg kaller ham "DET BESTE MENNESKE JEG HAR MØTT", selv da ha n gikk i sitt 100 år, hadde han omsorg for andre mennesker, og snakket om livets mening og hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Fysisk påsto han at han ikke er sterk, og jeg husker godt han sa at han aldri ville bli så gammel som brødrene sine, da jeg var ung. Likevel overlevde han alle sine søsken og var den av dem som ble eldst. Han ville alltid bli med til Tangadn i pås ken, uansett hvor strevsom det kunne være å komme opp dit. Da han var 98 år gammel, kjørte han selv snøscooter ned til Briskebu.

Han døde på Ullevål sykehus 18. mars 1995, nesten 101 år gammel. Ilse og Eva var hos ham. Selv var jeg på et møte i styret i Cricom regional i Portugal.

Occupation:
Lærer Han var først lærer i Vang, så i Gue i Solør, så Vang framhaldskole,

Lars married Lotte BACH on 15 Oct 1935 in Oslo, Grefsen Kirke. Lotte (daughter of Josef Johan Babtist (Sepp) OBPACHER and Margarethe Louise SCHLÖMANN) was born on 2 Jan 1908 in München; died on 17 Sep 1944 in Oslo; was buried on 23 Sep 1944 in Grefsen Kirkegård, Oslo. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Eidsvoll

Notes:

Occupation:
jordmor

Family/Spouse: Ivar EIDGÅRD. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Høyme 6/2, Nedre Vs

Notes:

Han kjøpte Ormestadmarke i 1913 og brukte den til 1917. i 1920 solgte han Rudi 95/ og var en tid på Nedre Haugo under Før (1924-28) så kjøpte han Høyme 6/2.

Occupation:
grb

Family/Spouse: Marit Alvsdtr RØVANG. Marit (daughter of Alv Thomassen RØVANG and Ragnhild Eivindsdtr SEMELENGE) was born in 1889 in Røvang 27/1 Vs; died in 1975. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Fruset 58/1 Vardal

Notes:

Bildet er fra Erland Nefstad på Søyne

Family/Spouse: Ivar Thomassen NEFSTAD. Ivar (son of Thomas Olsen NEFSTAD and Dorte Ivarsdtr HEMSING) was born in 1886 in Nefstad 66/1; died in 1969 in Fruset 58/1 Vardal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nannestad, Akershus

Notes:

Occupation:
grb

Family/Spouse: Ida PEDERSEN. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Hun flyttet til Øylo og bodde der samen med moren og broren. Hun var meget sky og tilbakeholdene. Bildet er fra Erland Nefstad på Søyne

Notes:

Han var som faren og bestefaren en god spilleman. Han bodde sammen med moren og søsteren på Øylo, men holdt seg mye for seg selv. Han arvet både Øylo og Søyne etter foreldrene. Han forpaktet bort Søyne fra 1948 og lot husene der forfalle. I 80-årene solgte han Søyne til en fjern slektning, Nefstad. Han drev både gården og gestgiveriet i Øylo, men var mest interessert i fela.

Han hadde store inntekter fra reguleringen av elven nedenfor Øylo. De siste årene bodde han mye på Tune hos slektningene sine. Han døde på Gamleheimen. Han testamenterte gårdene sine til Ambjørg Tune og Kjell Hagrup, det gjaldt gnr 54/1 overdragelsen gjalt også 54/2 og 83/10 og 89/1 Bildet er fra Erland Nefstad på Søyne

Occupation:
grb og felespiller

Family/Spouse: Ingrid Olga SVEBERG. Ingrid (daughter of Vilhelm Vilhelmsen SVEBERG and Gjertrud Olsdtr MOEN) was born on 1 Apr 1949 in Vestheim 84/6 Av Torpe. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Eidskog

Other Events and Attributes:

• Residence: Berg I Østfold

Notes:

Hun er gift med en svenske og har ett barn.

Other Events and Attributes:

• Residence: Eidskog

Other Events and Attributes:

• Residence: Eidskog

Notes:

Anne er gift med en Jørgset og har fire barn

Dorthe married Mads Olsen SLETTEN in 1925. Mads (son of Ola Knutsen PAULSRUD and Berit Madsdtr SLETTEN) was born in 1889 in Lo 19/8 Los-Øydgarden; died in 1978 in Oslo. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Occupation:
grb

Family/Spouse: Anne Thomasdtr MØSAKER. Anne (daughter of Thomas Jonson MØSAKER and Anne Gudmundsdtr REMME) was born in 1894 in Møsåker 64/1; died in 1966 in Strand 10/3. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han var også lærer på Leira Folkehøgskole. Han har skrevet utallige bøker om Valdres i gamledager og er nok bl. de støste folkeminnesamlerne i Valdres. Se TsVH 1958.

Occupation:
folkeminnesamler

Family/Spouse: Berit (Bergit) Hansdtr GREFSRUD. Berit (daughter of Hans Hansen GREFSRUD and Kari Torsteinsdtr RØNSTØLEN) was born in 1887 in Grevsrud 75/13 Under Viste Vs; died in 1973 in Fagernes. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1973, Lier, Buskerud

Family/Spouse: Adolf Martinsen VAMSTAD. Adolf was born in 1894 in Hvamstad 170/1, Lier, Buskerud; died in 1971 in Lier, Buskerud. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Elvheim (Brubakken) 2/12, Øye

Notes:

Thomas Steinsvoll bodde sammen med ham

Occupation:
lærer

Notes:

Han drev Høgset og Skogstad hotell fra 1932. Startet leirskole på Skogstad. Utdannet agronom fra Storhove. Skogstad hotell brant i 1958.

Occupation:
grb, lærer og hotelleier

Ola married Brita Olsdtr GRIHAMAR in 1930. Brita (daughter of Ola Torsteinson GRIHAMAR and Brita Knutsdtr NYSTUEN) was born in 1887 in Grihamar 4/; died in 1982 in Skogstad 3/8-9. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Nore Numedal

Notes:

De har også sønnen Finn Sand f etter 1925 som er ugift

Family/Spouse: Georg SAND. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Brandvall Ved Kongsvinger

Family/Spouse: Ellef HOVLAND. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Dokken 54/6 Av Vik I Røn, Vestre Slidre

Notes:

Occupation:
Maler

Family/Spouse: Ågot Endresdtr JOME. Ågot (daughter of Endre Gudmundsen MO and Barbro Eivindsdtr SKRØVIKEN) was born in 1892 in Jome 52/1 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Emigration: USA

Notes:

Han dro til Nord Dakota

Other Events and Attributes:

• Residence: Gryte 4/4 Vs

Family/Spouse: Thomas Thomassen GRYTE. Thomas (son of Thomas Olsen GRYTE and Anne Steffansdtr BREKKEN) was born in 1880 in Gryte 4/4 Vs; died in 1954. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Occupation:
grb

Knut married Anne Johannesdtr LUNDE in 1937. Anne (daughter of Johannes Torsteinson LUNDE and Ingeborg Andrisdtr ELTUN) was born on 11 Mar 1907 in Lunde 17/2, Øvre; died in 1959 in Dokken 54/6 Av Vik I Røn, Vestre Slidre. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Engel Olsen NYGÅRD. Engel was born in 1900 in Nygård 54/2 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hans Tollefsen KÅRSTAD. Hans (son of Tollef Hansen KÅRSTAD and Guri Jørgensdtr LOKREIM) was born on 3 Feb 1903 in Kårstad 10/1 Nedre Vs; died in 1967. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Jarstad 47/2 Sørre Vs

Family/Spouse: Knut Torsteinson BERGE. Knut (son of Torstein Kristoffersen BERGE and Ragndi Olsdtr JARSTAD) was born on 28 Mar 1908 in Marken 101/5 Av Berge I Høre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Strand 10/3

Notes:

Occupation:
grb

Ola married Anna Andrisdtr STRAND in 1945. Anna (daughter of Anders Andrisson STRAND and Anne Thomasdtr MØSAKER) was born on 4 Jul 1923 in Strand 10/3; died on 16 Dec 1997 in Strand 10/3; was buried on 23 Dec 1997 in Øye Kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Johannes kjøpte Strand av Helge Johanneson Kasa i 1941.

Occupation:
grb

Johannes married Ingebjørg Jensdtr SANDHAUGEN in 1934. Ingebjørg (daughter of Jens Hallsteinson VIK and Berit Larsdtr VISTE) was born on 6 Jun 1906 in Sandhaugo 52/3 Av Jome, Vestre Slidre; died in 1986 in Strand 10/1 Nordigarden. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Occupation:
grb

Family/Spouse: Ingeborg Ivarsdtr FYSTRO. Ingeborg (daughter of Ivar Olsen FYSTRO and Ingebjørg Endresdtr ROGN) was born on 3 Feb 1915 in Fystro Nedre 83/1 Vs Lomen; died on 14 Apr 1992 in Kasa 9/1, Øye. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Drøbak

Notes:

Hun hadde en delikatesse forretning i Oslo, men flyttet tilbake til Vang da hun ble gammel. Hun hadde en kiste som "Søynin" hadde laget til bestemoren hennes.

Occupation:
UB

Family/Spouse: Kjell JOHANSEN. Kjell was born about 1910 in Drøbak. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

De hadde også datteren ANNE TORILL (1955-1957) Han og søsteren Gudrun var aktive medlemmer av "Vang Sanglag"

Occupation:
grb

Ivar married Ingrid Trondsdtr KATTEVOLD on 9 Jun 1950. Ingrid (daughter of Trond Trondsen KATTEVOLD and Arnbjørg Olsdtr VEFLEN) was born in 1911 in Vardal; died on 28 Feb 1999 in Syndrol 48/3; was buried in Vang Kirkegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Liv ERICKSON. Liv was born on 17 Sep 1914 in Horten. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Syndrol 48/3

Notes:

Hun overtok som poståpner etter faren og drev postkontoret i Grindaheim i en menneskealder. Hun og broren Ivar var ivrige medlemmer av Vang Sanglag.

Occupation:
Poståpner

Other Events and Attributes:

• Residence: Asker

Notes:

Da hun ble enke arbeidet hun som ekspeditrise i forskjellige butikker i Oslo til datteren Kari var ferdig med utdanningen. I 1962 giftet hun seg igjen med Olaf Hvistendal som har flere herrekonfeksjonsforretninger i Oslo og Asker.

Margit married Helge THORESEN in 1940. Helge (son of ? THORESEN) died before 1957. [Group Sheet] [Family Chart]

Margit married Olav HVISTENDAL on 31 Mar 1962. Olav died in Feb 1997. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Wiilard Torgrim skriver i Søndrolsboka: " Einar lives in Oslo and works with insurance at a bank there. His wife Åse, uses very fine English. They are mot hospitable.

Occupation:
Revisor

Family/Spouse: Åse J SKRINDE. Åse was born in 1930 in Trysil, Hedmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Ingebjorg døde av kreft på Radiumhospitalet. De bodde i Geitmyrsveien i Oslo

Ingeborg married Gullik Finnkjelsen HAUGEN in 1945. Gullik (son of Finnkjel Arneson HAUGEN and Anne Olsdtr KVISSEL) was born on 19 Sep 1911 in Haugen 11/2 Vs; died on 24 Jun 1978 in Oslo. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bøe 41/2, Sørebø

Notes:

Han var en arbeidsom mann, giftet seg sent, med datteren på nabogprden, Nerrebø. Han var meget flink med barn. Dyrket opp mye på gården. Han hadde sett haugafolk nede ved Ellingbøselet, der Sporastøylhytta står nå. Han var en omtenksom og hjelpso m mann.

Occupation:
grb 1942-76

Nils married Marie Julie Johannesdtr BØE on 31 May 1952. Marie (daughter of Johannes Johannesen BØE and Marit Nilsdtr TØRSTAD) was born on 14 Mar 1921 in Bøe 43/1 Nerre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oslo

Notes:

Hun var ganske nervøs. En tid trodde hun at mannen henns ville forgifte henne ved å ha gift på vodka flasken hennes. Jeg fikk undersøkt rester på flasken på labben til Norsk Folkehelse, og resultatet var at det ble funnet partikler av brødsmule r på flasken, men ingen tegn til noen form for gift.

Family/Spouse: Arnt HANSEN. Arnt was born on 11 Sep 1912 in Enebak; died on 5 Apr 1978. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han kjøpte endel av Njukadn og kalte den Fredheim. Han har stølsrett på Øyno ,men fikk sette opp et sel i brorens jorde på Tango. Han var en sliter, en god arbeidsmann. Han fikk slag, men fortsatte å arbeide. Etter at han fikk slag, og var la m i det ene benet og den ene armen, bygde han på selet på Tango. Han var en meget snill og hjelpsom mann, men etter at han fikk slag var det forholdsvis vanskelig å ha kontakt med ham pga talevanskene han fikk i forbindelse med slaget. Bildet er fra Syhaga i Bøe

Occupation:
grb

Family/Spouse: Margit Knutsen Lille SOLBERG. Margit was born on 26 Aug 1921 in Etnedal I Valdres; died on 1 Nov 1998 in Njuko 43/2 Nerre Bøe. [Group Sheet] [Family Chart]

Marit married Jon Olsen KVÅLE in 1938. Jon (son of Ola Jonsen KVÅLE and Marit Jonsdtr BØ) was born on 8 Mar 1916 in Kvåle 39/1 Vs; died on 17 Sep 1992 in Kvåle 39/1 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

De solgte gården i 1985, fordi datteren Randi Synnøve ikke ville ha den. Det var spesielt mannen hennes som ikke ville bli bonde. Guri og Ola tok det ganske tungt, fordi gården hadde vært i slekten i mange år. Hun var budeie på Tango (Bøe 41/2 ) i mange år før vegen kom dit. Ystet og kjernet smør. Gikk alltid og gjorde noe, f.eks. hadde hun en "bønding" med nøstet under armen når hun gikk på stiene på Tango.

Family/Spouse: Ola Syversen TRØYFLAT. Ola (son of Syver Syversen TRØYFLAT and Randi Olsdtr SIMLEBAKKEN) was born on 7 Feb 1915 in Trøyflat 55/2 Vs. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tønsberg

Notes:

Han var også en stor bridgespiller som bl.a. ga ut boken "Forbedret Vienna". Han var bortimot et matematisk geni. Var gift med danselæreren Gerd Strøm, men hadde ikke barn sammen. Hun hadde en datter Kari, fra et tidligere ekteskap, men brøt me d datteren, og hadde ingen kontakt med henne.

Occupation:
revisor

Family/Spouse: Gerd STRØM. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ivar AMUNDSEN. Ivar was born in 1920 in Oslo; died in 1991. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Han solgte gården omkring 1980. Nils var gift med Agnes Fodnes (23.1-1910- i Nord Aurdal. De er uten barn, men har en fostersønn: Kjell Hansen f 1934, de har hytte på Grøvstølen. Han er gift med Anny Eriksmoen og de har to døtre.

Verken far og Ilse, Eva eller jeg kunne være tilstede i begravelsen. Nils var aktiv i Vang. Han var med i kommune- og herredsstyret, han satt i jordstyret og var bl.a. en meget brukt takstmann, var også representant for Landbruksbanken. Sammen med sin far (onkel Knut) bygde han opp gården til et lite mønsterbruk De bygde ny låve og nytt våningshus på gården og nytt sel på Grøvstølen. Det eldgamle selet på Helestrønd ble rosemalt i taket av noen som lånte selet en sommer. En tid hadde de geiter. Vi pleide å overnatte i selet på Ellevstølen noen ganger før vi rodde til Tango. Det var også dit vi rodde når vi skulle hjem etter sommerferiene, fordi Ellevstølen fikk vei like etter krigen og det gikk melkebil dit. Båten vår ble senere på høsten rodd over til Helestrønd hvor den lå om vinteren.

Nils og Agnes bygde nytt sel på Grøvstølen (Skoldungadn) i 1945, Han bygde om driftsbygningen i 1957 og bygde livårshus i 1976. Han kjøpte til en del ny jord, og drev gården videre opp.

Bildet fra Grøvstølen er tatt av Jim Ellingbø omkring 1960.

Occupation:
grb

Family/Spouse: Agnes FODNES. Agnes was born on 23 Jan 1910 in Fodnes Na; died in 1995 in Ellingbøhaugen 33/6 Nørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Ola married Gunhild Nilsdtr ORMESTAD in 1955. Gunhild (daughter of Nils Einarson ORMESTAD and Marit Nilsdtr LOME) was born on 13 Mar 1925 in Lome Øvre 33/2 Vs; died on 17 Jan 1991. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Ola Andersen HOLIEN in 1950. Ola (son of Andres Knutsen HOLIEN and Ragnhild Olsen LUNDE) was born on 10 Aug 1922 in Lo 19/7 Steinde, Tøso; died on 13 Mar 1973 in Lo 19/7 Steinde, Tøso. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Lena Østre Toten

Notes:

Moren døde av tuberkulose da han bare var 2 år gammel, to år etterpå døde faren. Leif vokste opp hos sin tante (farens søster på Hjelle gård på Lena, Toten. Onkelen og tanten hadde selv 8 barn, og Leif betraktet alle disse som søsken.

Han var bare 19 år da han giftet seg med Ingeborg. Bryllupet stod hos "tante Laven og onkel Nils" i Oslo. (Nils Bøe var broren til moren hans.)

Ingeborg og Leif førte et meget gjestfritt hus på Lena, tok imot alle som kom på besøk med stor oppdekning. Selv var jeg ofte der i julen sammen med min far og mine søstre da vi var små. Det var både høytid og moro å være på besøk hos dem.

Leif var en aktiv mann, og hadde mange tillitsverv i foreninger og lag på Lena. Han opparbeidet sin engroforretning til en liten mønster bedrift, og det var han som fikk satt "Henning" trollene i produksjon og salg.

Han var en hjelpsom, vennlig og hyggelig mann, som satte stor pris på hele sin familie. Han besøkte oss ofte på Tang, og på 100 års dagen til far, ("onkel Lars"), kom han dit, selv om han da var ganske dårlig etter at han noen år tidligere måtte fjerne en svulst i hjernen. Et halvt år etter døde han på Gjøvik sykehus.

Occupation:
Kjøpmann

Leiv married Ingeborg PIGSTAD in 1939. Ingeborg (daughter of Adolf Martinus PIGSTAD and Marit Johannesdtr KOLSTAD) was born on 17 Aug 1914 in Fagernes; died on 29 Sep 1989. [Group Sheet] [Family Chart]

Eva married Jørgen Frederik MOEN in 1960. Jørgen was born on 22 Jun 1935 in Mandal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oslo
• Baptism: 25 Dec 1942, Grefsen Kirke, Oslo

Notes:

Eksamen fra Bodø lærerskole, Lærer på Kjelsås skole. Journalist i Dagsnytt Radio og Dagsrevyen. Opplæringsleder og distriktssjef i Finnmark. Det er Harald Bøe som har samlet denne slektshistorien på data, som har laget noen høyst personlige merknader til enkelt personer, pluss sitater fra tidligere slektsbøker fra Vang.

Kildene er bl.a Bygdebøkene for Vang og Slidre - Samtaler med personer i og utenfor Vang, spesielt med min far Lars Bøe, og Sigrid Haugen, Ingebjørg Netrøst, Ola og sønnen Knut Bøland, Guri Bøland, Boye H Skeie og mange, mange, mange andre - Kirk ebøkene i Vang - Statsarkivet på Hamar - Boye Kattevolds "Gamalt frå Vang" Ove B Wangensteen; "Wangensteen-Slægten en Personalhistorisk oversikt" -

Knut Hermundstads mange boker om ættarminne - Marilyn Holian om "Holien - Viken i USA. Valdres Historielags Tidsskrifter, Snorres Kongesagaer, Sagaen om Håkon Håkonson, Grimberg og andre historiske boker. bl.a. "Hjort og Personalhistorisk Tidsskrift"

Jeg har også hatt stor hjelp av Skolestyrer Johannes Nepstads (Nefstad) bok "Paal Eriksen - Wangensteen-ætten i Valdres", det er mange sitater fra den i denne oversikten. Forkortelser: "BK" = Bøye Kattevold "Gamalt fra Vang" Utgitt og bearbeidet av Helge B Skeie og broren Thomas B Skeie, som var sønnene til Bøye Kattevold (Skulemeistar'n) "OBW" = Ove B Wangensteen-Slægten en Personalhistorisk oversikt" "Frøholm skriver:" Dette er fra de tre bygdebøkene om Vang som Frøholm har gitt ut. Johannes T Nefstad skriver i sin bok: dette er fra "Riksråd Paal Erikson og Wangensteen-ætten" Dessuten har jeg hatt stor hjelp av Helge Hammerstad (redaktør av Statskalenderen mm). og etter hvert av mine amerikanske "slektninger" John Bruce Simmons og James (Jim) Ellingboe , Betty Rocksvold og Candice Soine i USA.

Inebjørg Valstad, Vang, har ydet verdifull hjelp ved innsamling av opplysninger om "nye" verdensborgere i Vang. Årstallene fra hennes forfedre stammer også fra henne.

Occupation:
Distriktsdirektør i NRK

Harald married Margot Elisabeth LAUBEREAU on 15 Nov 1997 in Oslo. Margot (daughter of Hugo LAUBEREAU and Lotte (Charlotte Nanna) OBPACHER) was born on 24 Dec 1945 in Regensburg. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ingvar Andrisen ØYGARD. Ingvar (son of Anders Knutsen VISTE and Ingrid Olsdtr ØDEGÅRD) was born on 7 Aug 1904 in Fystro 82/10 Nordåker Vs; died in 1959 in Oppegård. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Høyme 6/2, Nedre Vs

Notes:

Occupation:
grb

Family/Spouse: Synnøve Larsdtr ØYE. Synnøve (daughter of Lars Eirikson ØYE and Berit Johnsdtr OPDAL) was born on 29 Aug 1924 in Øye 14/3, Sørre. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Astrid DÆLEN. Astrid was born on 7 Oct 1926 in Vardal. [Group Sheet] [Family Chart]