Notes:

Rumohr, Knut, f. 21. des. 1916, norsk maler og grafiker. Med utgangspunkt i vestnorsk natur har han malt ekspressive abstraksjoner, dekorative arbeider og kartonger til vevde tepper. Nekrolog i Aftenposten 11.11.2002: Knut Rumohr Maleren Knut Rumohr ble født ved juletider 1916. Han vokste opp i Frønningen i Sogn. Fra han var liten gutt visste han at det var billedkunstner han ville bli. Etter en grundig utdannelse på Statens handverks- og kunstindustriskole og Statenskunstakademi debuterte han på Høstutstillingen 1939. Det var i grafikken han førs t gjorde seg gjeldende. Men da han oppdaget temperateknikken, utfoldet maleren seg for alvor. Da han hadde funnet sin egen form i en slags abstrakt ekspresjonisme, holdt han fast ved den, stillferdig og standhaftig, uten å la seg påvirke av tidens "mote-retninger". Men det betød ikke at han ikke var i stadig utvikling - helt til de siste bilder han malte etter at han hadde fylt 80. De var fremdeles like virile og fargesprakende dramatiske som sognenaturen selv. Naturen i Sogn var alltid hans inspirasjonskilde. Han var ikke særlig villig til å "forklare" sine hilder, han ville ikke binde tilskueren. -Det er naturen, jorden, fjellene, skogen - årets skiftninger - sett gjennom mitt temperament. Det er sinnsstemninger jeg prøver å uttrykke gjennom farvene og formen, sa han en gang. -Jeg tror nok naturen former menneskenes sinn. Naturen, og det fabelaktige i miljøet jeg hadde på Frønningen i oppveksten. Det er jo det man ikke kan reise i fra... Knut Rumohr tikk et stort navn som maler, både i inn- og utland. Men det som kanskje gledet ham aller mest, var at han ble så populær i sitt eget fylke. På hans siste utstilling i Galleri Walaker i Solvorn for få år siden ble samtlige malerier rev et vekk så snart dørene hadde åpnet seg! Knut Rumohr var også samler. Han så ting der andre kunne gå rett forbi. Han hadde et rent personlig forhold til gamle hus og gamle bruksting. Dyktig med hendene som han var, reparerte han selv gamle møbler og inventar. Resultatet var at han etterl ater seg en hel "grend" av gamle hug på Frønningen, reddet fra for- fall, satt i stand og tatt i bruk ved spesielle anledninger. Anledninger der Knut samlet sine venner rundt seg i festlig lag, vennesæl som han var. Et fint menneske og en stor kunstner er gått bort. Men bildene hans vil leve. WIBEKE KNAGENHJELM

Occupation:
kunstmaler